MILJØVENNLIG: Runde Miljøsenter. (Bilde: Mona Strande)
FORBILDEPROSJEKT: Målet var at Runde Miljøsenter skulle ha et energiforbruk 50 prosent lavere enn vanlige næringsbygg. Daglig leder Nils Roar Hareide er godt fornøyd med resulatet. (Bilde: Mona Strande)
FORBILDEPROSJEKT: Målet var at Runde Miljøsenter skulle ha et energiforbruk 50 prosent lavere enn vanlige næringsbygg. Daglig leder Nils Roar Hareide er godt fornøyd med resulatet. (Bilde: Mona Strande)

Øy blir energieffektiv forskningsbase

Runde Miljøsenter

  • Byggherre: Runde Miljøbygg AS
  • Arkitekt: Futhark Arkitekter, Siri Lykke Kolstad
  • Rådgivende ingeniører: Prosjektbygg AS (byggteknisk), Riksheim Consulting AS (VVS), Karl Kvalsund AS (elektro)
  • Energiombud: Enøk-senteret AS

Et internasjonalt miljøforskningssenter og formidlingssenter for miljø og bærekraftig teknologi innen fiske, fangst og energiproduksjon.

Utvalgt som forbildeprosjekt av Enova for sitt lave energiforbruk og valg av fornybare energikilder.

Blir Møre og Romsdal fylkes regionale kompetansesenter for fornybar energi fra havet.

RUNDE: Det går nesten ikke an å komme lenger ut i havgapet på Sunnmøre uten båt enn til Runde.

Den drøyt 6 km2 store øya på Sunnmøre er mest kjent for å ha landets sørligste fuglefjell, men nå satses det på å gjøre øya til en ettertraktet base for miljø- og energiforskere fra hele verden.

Nærkontakt med ressursene

– Ideen er at vi lager fasiliteter for at hele verdens forskningsmiljø kan komme hit og drive forskning og utvikling, sier Nils Roar Hareide.

Han er daglig leder ved Runde Miljøsenter, som blir offisielt åpnet i dag.

– Bakgrunnen er at vi har så mye viktige ressurser her ute som det er attraktivt å forske på. Vi har noen av verdens mest produktive havområder, de viktigste gytefeltene i nordatlanteren, det eneste fuglefjellet i sørnorge, mye vind og bølger – og et sterkt maritimt miljø. Det bør kunne trekke til seg forskningsverdenen, sier han.

Fremtidsrettet

Men problemet har vært at det har manglet et sted å holde til for forskere som kommer til øya. Derfor kom ideen om å bygge et forskningssenter.

I dag står det 2000 m2 store bygget klart på tomta til et gammelt steinbrudd, med inngang bare et steinkast fra fjæresteinene.

Senteret inneholder kontorer, møterom, konferansesal, utstillingsområder, kafé, laboratorier og åtte leiligheter med flere soverom for besøkende forskere.

Siden bygget ligger i et fredet og sårbart naturområde, har det vært sterk fokus på miljøvennlighet og energieffektivisering.

Bygget er utnevnt som forbildeprosjekt av Enova grunnet dets fremtidsrettede løsninger for lavt energiforbruk og fornybare energikilder.

MILJØVENNLIG: Runde Miljøsenter. Mona Strande

74 kWh/m2 årlig

– Bygget er svært godt isolert, med 35 cm steinull i veggene, og fem cm ekstra i taket. Vi har tredoble vinduer, LED-lys både ute og inne – og både vannbåren varme og springvann varmes opp via en varmepumpe som henter varme fra sjøen. Vi har 80 prosent gjenvinning av varme fra ventilasjonsanlegget, som forøvrig er regulert av CO2-innholdet i lufta via sensorer i alle rom. Leilighetene har fjernvarme, og alle toalettene har vakuum for å spare vann, sier Hareide.

Målsettingen for energiforbruk er 74 kWh/m2 per år.

Ifølge Enøk-senteret i Ørsta er målt energiforbruk i juli og august, som er de to månedene senteret så langt har vært i drift, 78 kWh/m2.

– Det er gode tall, med tanke på at ikke alt er oppe og går som det skal ennå. 2010 blir det første driftsåret som vil gi oss reelle verdier for energiforbruk med full drift, sier Paul Rune Ingebrigtsen fra Enøk-senteret.

Strøm fra bølgene

Men planene stopper ikke der.

– Vi planlegger nå en gassreaktor oppå den 30 m3 store septiktanken, så vi kan få brukt kloakken til å lage metangass for å varme varmtvannet. I tillegg ser vi på løsninger for å gjøre om kompost til gass, sier Hareide.

Etterhvert vil Runde Miljøsenter også få levert strøm fra det første bølgekraftverket som blir koblet til det norske kraftnettet, et samarbeidsprosjekt mellom miljøsenteret, Vattenfall, Tussa Kraft og Enova.

– Vår grunnleggende måte å tenke på er å gjøre ting i praksis. Miljøvern skal ikke bare være prat og politikk og forvaltningsplaner og sånne ting som skjer innenfor en bestemt krets rundt Karl Johan, man må bare sette i gang og prøve, sier Hareide.