Ørsted kritiserer energiøy: – Plattformløsningen vår er fire milliarder billigere

Energi-giganten frykter at eksperimenter med en energiøy kan gi for dyr og for sen vindkraft til Danmarks grønne skifte.

Ørsted kritiserer energiøy: – Plattformløsningen vår er fire milliarder billigere
Oppføring av vindturbiner ved Ørsteds tyske havvindmøllepark, Gode Wind. Foto: Ørsted
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Energiselskapet Ørsted har nå ved flere anledninger vært ute og advart mot å bygge en oppdemmet energiøy for den første 3 GW vindkraften som skal bygges ute i Nordsjøen, som politikerne vedtok i klimaavtalen i fjor sommer. Første gang var gjennom et debattinnlegg i Børsen rett før jul, og sist tirsdag i samme avis.

Ifølge leder for energiøkonomi i Ørsted, Ulrik Stridbæk, handler det ikke om misunnelse eller om å avvise faste energiøyer i all evighet, men om å frykte en løsning som blir for dyr og usikker på kort sikt:

– Vi er interessert i den billigste mulige havvinden, som må fullføres i tide - det vil si 3 GW i 2030 - og med all den erfaringen vi og våre partnere har med vindkraft og plattformer, mener vi at det er en mye dyrere løsning å sentralisere dette på en fast energiøy, sier han.

Så langt har debatten om en fast øy mot stålplattformer som en forbindelse for store mengder vindkraft i Nordsjøen vært temmelig fattig på tall.

58,6 milliarder kroner for en energiøy

En rapport fra Cowi i mai nevnte en pris på 58,6 milliarder danske kroner for en havvindmøllepark på 3 GW, koblet til en energiøy, mens tre individuelle havvindmølleparker på 1 GW vil koste totalt 47, 8 milliarder kroner. Altså en billigere løsning uten energiøya.

Men i et ministersvar fra desember, som sammenligner tilkoblingskostnadene for de to konseptene i Nordsjøen, koster selve forbindelsen på 3 GW vindkraft - altså minus vindturbiner - 12 milliarder kroner med plattformløsning og 12 milliarder ved tilkobling via en energiøy.

Hvis det dreier seg om å kunne koble til så mye som 10 GW vindkraft, koster det 29 milliarder kroner på en energiøy og 38 milliarder kroner med plattformer, uttalte statsråden med Cowi som kilde.

2 GW-plattformer i stedet

Beregningene er basert på transformatorplattformer i 1 GW størrelse, og her påpeker Ørsted at det er transformatorplattformer underveis med en effekt på hele 2 GW, som vil være realistisk å bruke frem til 2030 og som gir et helt annet resultat i beregningene:

– Det nederlandske TSO-selskapet Tennet har bestilt seks av disse 2 GW-transformatorene og baserer ekspansjonen med havvind på dem. Med 2 GW transformatorplattformer vil dermed prisen for tilkobling av 3 GW vindkraft være fire milliarder kroner billigere enn departementets beregninger. Ved tilkobling av 10 GW kan prisen reduseres med tre milliarder, påpeker Stridbæk.

Han understreker at Ørsted ikke er imot faste energiøyer, som har noen fordeler sammenliknet med en plattform, nemlig at de har plass til et PtX-system eller en annen type energilagring og fasiliteter for mannskapet som kan bo på øya i lengre tid.

– Det avgjørende er om disse hovedforskjellene kan bære ekstrakostnadene og risikoen ved en fast energiøy, og ifølge våre vurderinger er dette ikke tilfelle - ennå, sier han.

TenneT vil installere to 2GW DC-transformatorer i IJmuiden Ver havvindsone i Nederland. Foto: Tennet

Skreddersydde skip huser montørene

Når det gjelder fasiliteter for mannskapet, forklarer han - med referanse til selskapets erfaring med service og vedlikehold av vindturbiner til havs - at det i dag er store, spesialbygde skip der montører og serviceteknikere kan bo ute i vindparkene i mange dager av gangen. Samtidig kan disse skipene legge til kai direkte ved de enkelte vindturbinene.

Når det gjelder den andre forskjellen, plass til power-to-x eller energilagringsanlegg på øya, tror Ørsted at vi ennå ikke vet om det i det hele tatt vil være lønnsomt å produsere hydrogen offshore, ettersom elektrolyse krever rent vann og dermed avsaltningsanlegg med mer ute på anlegget.

– Vi tror ikke at en plattformløsning for de første 3 GW vil bety at vi aldri senere kan bygge en fast energiøy. Vi tror bare at med alle usikkerhetene som er nevnt, er det for overilt å gå i gang med å bygge en fast energiøya nå, og vi risikerer at vi ikke når målet med 3 GW i 2030, sier Stridbæk, og legger til at de første plattformene enkelt kan plasseres slik at de senere kan kobles til en energiøy.

Tilbyr ytelse - ikke designet

Stridbæk vil råde politikere - i stedet for å fokusere på en energiøy eller en plattformløsning - å sette den ønskede ytelsen på anbud, nemlig tilkobling av 3 GW vindkraft i Nordsjøen og 2 GW på Bornholm - og deretter la budene avgjøre om det blir en øy eller en plattformløsning.

– Vi sier at vi ønsker å være ledende innen havvind og på PtX i Danmark, men en energiøy hjelper oss ikke å bli det. La oss i stedet bruke energien til å ekspandere med havvind og få kontroll over PtX-prosessene, slik at øya kan komme etterpå, sier Stridbæk.

Overfor Ørsted står et konsortium av pensjonsselskapene PFA, Pensiondanmark, Copenhagen Infrastructure partners (CIP) og Andel (tidligere Seas-NVE), som ønsker å bygge en fast energiøy, som de beskriver for Børsen som et gjennombrudd, fordi de satser på å lage storskala energilagring og power-to-x ute på selve øya.

Les også

– Kan bli problemer med plattformer også

Konsortiet anslår at det vil være store fordeler med å produsere hydrogen offshore, men skulle det vise seg å ikke bli realisert, kan øya i stedet brukes til energilagring og overføring, forklarer Michael Ertmann fra CIP:

– Hele poenget er at det er kjent teknologi som skal lage øya. Men det som er innovativt er det som skal være på toppen av øya, sier han til Børsen og påpeker at det også kan oppstå tekniske problemer med stålplattformene som Ørsted foreslår å bruke.

Professor ved DTU, Erik Damgaard Christensen, som er ekspert på marin- og kystteknologi, kaller det positivt og sunt at ulike tekniske løsninger i forbindelse med en så stor investering belyst fra flere sider:

– Med Fehmarn-forbindelsen så vi for eksempel at det først var veldig sent i prosessen at man endte med tunnel fremfor en bro, og på den måten ble du mye tryggere på at du valgte den beste løsningen. Dette kan også gjelde valg av teknologi rundt energiøyene, sier han.

Ifølge Børsen vil energipolitikere i den kommende tiden diskutere på hvilken måte energiøyer skal etableres i henholdsvis Nordsjøen og på Bornholm.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Les også