Ormen Langes kaptein

– Hvor bliver Ormen Lange? spør Norges nasjonaldikter Bjørnstjerne Bjørnson i sitt dikt om vikingkongen Olav Trygvason. Det samme spørsmålet kan stilles til Norsk Hydros prosjektleder og skipper for Ormen Lange utbyggingen, Thor Andreas Tangen. – Våre planer er å levere plan for utbygging og drift, PUD, i 2002. Innen den tid har vi mye og svært utfordrende arbeid foran oss, sier den trauste prosjektlederen.

Tangen er trolig den mest erfarne prosjektledere som finnes i Norsk Hydros rekker ute på Kjørbo. Han regnes som den beste til å navigere Ormen Lange-prosjektet i havn for selskapet som har vikingskipet i sin logo. Erfaringene hans strekker seg tilbake til begynnelsen av 1970-årene, da han som nyutdannet sivilingeniør fulgte farens fotspor og begynte i Norsk Hydro.

Etter tre-fire år sluttet han seg til Statoil, men vendte tilbake til Norsk Hydro i 1984, da som prosjektleder for Oseberg B. Senere fikk han ansvaret for et av de mest krevende prosjektene Norsk Hydro noensinne har gjennomført, magnesiumfabrikken ved Becancour i Quebec, Canada. Tangen har vært sterkt medvirkende i utbyggingene på Njord og Troll. Da Norsk Hydro ble satt til å utvikle norsk sokkels hittil mest krevende felt, var det ingen tilfeldighet at Thor A. Tangen ble satt på jobben.

Trønder i Porsgrunn

Han er født på Orkanger i Trøndelag, cirka seks mil vest av Trondheim, i fredsåret 1945. Som så mange andre søkte hans far etter utfordrende arbeid etter krigen. Valget stod mellom Norsk Hydro på Herøya, eller Rio de Janeiro. Valget ble at den unge familien flyttet sørover, men ikke lengre enn til Grønli i Porsgrunn, hvor den unge Thor vokste opp.

– Jeg regner meg som porsgrunnsgutt, men innerst inne er jeg en trønder.

Trøndere er ganske impulsive, bare de får tenkt seg om. Denne ettertenksomheten kan nok komme godt med, når endelig valg av konsept skal foretas og PUD sendes til Stortinget for endelig godkjenning. Det er tross alt snakk om investeringer på 25-30 milliarder kroner for å få Ormen Lange-gassen opp fra havbunnen og ut på markedet i Europa.

Usikker pris

– Vi er helt avhengig av å få til et stort gassalg for å få økonomi i Ormen Lange. Vi må være mer enn rimelig sikker på avsetningen av gassen når vi sender inn en PUD. Vi setter vår lit til Gassforhandlingsutvalget, GFU, som er ansvarlig for gassalget, understreker Tangen.

Stor usikkerhet er knyttet til salg av gass i Europa nå. Ifølge det finske energiselskapet Fortum vil gassmarkedet i Europa dobles i løpet av de kommende ti årene. Mye av usikkerheten knytter seg til prisen på elektrisk kraft, fordi markedet her er i ferd med å liberaliseres.

– Kraftmarkedet er noe kaotisk. Derfor hersker det stor usikkerhet også når det gjelder gassprisene på kontinentet. Vi vil prøve å selge så mye som mulig av gassressursene til Storbritannia. Engelsk sektor får etter hvert lavere produksjon, samtidig som etterspørselen etter gass vil øke. Vi har forberedt Heimdal-plattformen for å kunne forsyne dette markedet.

Foretrekker havbunnsløsning

Norsk Hydro har ansvaret for utbyggingen, mens Shell skal ha driftsansvaret for Ormen Lange. Det betyr at alle produksjonsbrønner skal planlegges og etableres av Shell. I teamet på i alt 24 personer som nå arbeider med forberedelsene til prosjektet, inngår to personer fra Shell. I tillegg holdes ukentlige møter mellom Shell og Hydro.

– Vi har et meget godt samarbeid. Alle oppgavene løses først når vi er blitt enige. Dette inkluderer også de andre oljeselskapene som er med i prosjektet – BP Amoco, Esso/Mobil og Statoil.

Alle typer utbyggingsløsninger vurderes, fra store produksjonsplattformer til en havbunnsbasert utbygging med prosessanlegget på land, som for Troll på Kollsnes.

– Vi må finne de løsningene som det er økonomisk og teknisk forsvarlig å bygge ut. Derfor er kvalifiseringen av teknologi gjennom Demo 2000-programmet meget viktig for oss. Der kan vi få resultater som kan være avgjørende for valget av teknologi og konsepter for videre drift. Målet vårt er en løsning med ilandføring av gassen i Møre og Romsdal. Men det kan godt hende at vi ender opp med andre løsninger, skjønt jeg vil nødig være den som bygger den siste mastodont på norsk sokkel.

Gradvis utbygging

Tangen ser for seg en gradvis utbygging. – Vi planlegger å starte produksjonen rundt 2006. Mye avansert bunnutstyr har vi kanskje ikke behov for før etter 2010. Derfor setter det store krav til oss om å kunne se inn i fremtiden, slik at vi velger den løsningen som vil være mest lønnsom i minst 20 år fremover.

Kanskje finnes ikke dette utstyret ennå, men Tangen mener utbyggerne har god tid til å utvikle de komponentene som behøves. Det forutsetter også at norske leverandører er fremsynte og på banen.

– Jeg er overbevist om at sammen med vår dyktige leverandørindustri, kan vi komme frem til løsninger som vil være salg- og anvendbare langt ut over vår sokkels grenser, sier Thor A Tangen, mens han stirrer ut over den speilblanke Oslofjorden.