Han avleverte et forretningsmessig 'hei'.
– Hatt en hard natt? Nyansatte Carl leverte et hvitt smil sammen med spørsmålet, men det hjalp ikke.
Skaden var allerede skjedd.
– Pass munnen din, unge mann, sa Andreas.
– Hei, slapp av. Det ordner seg, sa Carl.
– Du er ikke lite frekk. Et opphold i militæret, det er det du trenger. Der lærer du folkeskikk, respekt og punktlighet, sa han til Carl.
– Du kan ikke ha vært i Forsvaret, siden du kommer for sent her i dag, sa Carl. Det ble helt stille et par sekunder.
Så spratt Andreas opp fra stolen, marsjerte rundt bordet og gikk helt bort til Carl, som i mellomtiden også hadde reist seg.
– Jeg har vært befal. På Sessvollmoen inspiserte jeg slappe lømler som deg. Og nå ser jeg at du har slurvet med barberingen. Du bør skjerpe deg, sa han med forakt i røsten.
– Det ser ikke ut som du har barbert deg, sa Carl.
– Nå holder du kjeft! Jeg skal lære deg en lekse eller to, ropte han og tok tak i den unges hårlokker.
– Se på dette. Du ser jo ut som en av disse skitne, hasjrøykende hippiene på 60-tallet. Du mangler bare blomster i håret. Snart løper du vel rundt her naken og babler om fri kjærlighet, skrek han.
– Nå må du holde opp, sa Carl, ille berørt.
Andreas sto nå helt oppe i ansiktet hans. Han var nå befal på inspeksjon, med svai rygg, hendene bak ryggen og aggressiv utestemme.
Folk rygget nå ut av møterommet.
– Disse buksene dekker knapt baken din. Hvor er uniformen din? Nå går du og får på deg uniformen. Er det forstått? Er det FORSTÅTT?
Da lød direktørens stemme i døråpninga:
– La nå den nye prosjektlederen være i fred.
