Det er til nå bygd ut 20 TWh ny fornybar energi i Sverige og 8,4 TWh i Norge. Bildet er av Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune, sett fra Tjernagel i Sveio kommune cirka 30 kilometer unna.
Det er til nå bygd ut 20 TWh ny fornybar energi i Sverige og 8,4 TWh i Norge. Bildet er av Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune, sett fra Tjernagel i Sveio kommune cirka 30 kilometer unna. (Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix)

Elsertifikater – fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige

Nå har Norge og Sverige nådd elsertifikatmålet – halvannet år før fristen

Fredag nådde landene målet om 28,4 TWh ny fornybar energi innen 2020.

Siden 2012 har Norge og Sverige hatt et felles støttesystem for fornybar kraftproduksjon, kalt elsertifikatordningen. Fram til 2020 skal landene tilsammen øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Dette målet ble nådd allerede fredag 24.mai.

– Over halvparten av den nye fornybare kraftproduksjonen som er godkjent i Norge kommer fra vannkraft, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en pressemelding. 

Under stortingsbehandlingen av energimeldingen sommeren 2016, ble det bestemt å ikke sette noe nytt mål for Norge i elsertifikatordningen etter 2020. Norske anlegg må være satt i drift innen utgangen av 2021 for å kunne motta elsertifikater.

Les også

Norge avslutter, Sverige fortsetter

Sverige har derimot utvidet sitt mål og skal øke sin fornybare kraftproduksjon med ytterligere 18 TWh til 2030. Med den svenske utvidelsen er målet i elsertifikatordningen totalt 46,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon til 2030.

TU har tidligere skrevet om at det er forventet at dette vil drive sertifikatprisen nedover mot null innen 2030. Det vil gå ut over eldre kraftverk, som har regnet med en viss sertifikatpris gjennom 15 år, vil miste inntekter.

Dette gjelder særlig småkraft i Norge og tidlige vindkraftutbygginger i Sverige. 

Sverige betaler for norsk kraft

Hittil er det bygget ut 20 TWh i Sverige og 8,4 TWh i Norge. Likevel kan det være svenskene som ender opp med å betale for norsk fornybar energi, ifølge Norwea og BKK.

Vindkraftforeningen Norwea tror at det kommer til å bygges ut 18-20 TWh i Norge, altså langt mer enn de 13,2 TWh som norske strømkunder skal finansiere.

– Om man ser på kraftverk som er godkjent og under bygging, ender Norge på 16,9 TWh. Det er 3,7 TWh mer enn Norge betaler for. Svenskene betaler resten. Og det kan komme mer før vinduet stenges, så dette er et minimumstall, sa Preben Klyve Olsen, salgssjef i energiselskapet BKK til TU i februar.

Samme marked, ulike regler

Selv om elsertifikatmarkedet er felles, er ikke reglene helt like i Norge og Sverige.

Blant annet gir Sverige elsertifikater for produksjonen i hele anlegget etter en oppgradering, mens Norge bare gir for den økte produksjonen som kommer av oppgraderingen.

– Derfor kommer oppgradering og utviding av svensk vannkraft veldig godt ut investeringsmessig, sier professor Leif Lia ved HydroCen, senter for vannkraftforskning ved NTNU til TU i januar.

Les også

Kommentarer (24)

Kommentarer (24)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå