«KI bruker mer strøm enn et helt land», hevdes det. Men hvis kunstig intelligens (KI) kan bli et verktøy for å løse klimagåten, er det da strømforbruket som er problemet, eller hvordan vi bruker teknologien?
Datasentre står i dag for rundt 1,5 prosent av verdens strømforbruk, om lag 415 terawattimer (TWh) i året. Nye prognoser tyder på at dette nesten vil doble seg innen 2030, men fortsatt utgjøre under 3 prosent av globalt strømforbruk. KI er en viktig driver for veksten, men det er et stykke igjen før serverparkene alene velter klimaregnskapet.
Ulikt tempo
Det som gjør utviklingen dramatisk, er tempoet og konsentrasjonen. Enkelte analyser anslår at energiforbruket knyttet til KI vil firedobles innen 2030 og stå for en stor del av strømforbruket i datasentre mot slutten av tiåret.
Det gir overskrifter, men skjuler poenget: Problemet er ikke at «KI tar all strømmen», men at ny kapasitet ofte bygges raskere enn strømnettet og kraftsystemet klarer å henge med.
Samtidig sier de samme fagmiljøene noe viktig som sjelden får plass i ingressen: Eksisterende KI-løsninger i industri, transport, bygg og energi kan alene kutte rundt 1,4 gigatonn CO2 i 2035, tre ganger mer enn de samlede utslippene fra datasentre i et høyvekst-scenario.
En fersk studie fra London School of Economics anslår at KI globalt kan bidra til kutt på 3,2–5,4 milliarder tonn CO2-ekvivalenter årlig innen 2035, særlig gjennom smartere kraftsystemer, transport og matforbruk.
Redusert energibruk
Med andre ord: KI kan gi større utslippskutt enn fotavtrykket fra serverne som driver teknologien. Vi ser det allerede. Google har brukt maskinlæring til å styre kjøling i datasentre og redusert energibruken til kjøling med rundt 40 prosent.
Norske miljøer som Sintef og Teknologirådet viser hvordan algoritmer kan planlegge ruter, produksjon og energibruk slik at både kostnader og utslipp går ned.
For næringslivet betyr dette at KI ikke først og fremst er en ekstra strømregning, men en del av selve digitaliseringen av verdikjeden.
Tre suksess-faktorer
Ledere som lykkes, gjør tre ting samtidig: De spør hvor dataene behandles og hvilken energimiks som brukes. De setter krav til effektivitet i modellene, ikke bare mer maskinkraft på serverrommet. Og de bygger kompetanse, slik at folk i organisasjonen faktisk bruker KI til å optimalisere innkjøp, logistikk, vedlikehold og produktutvikling.
KI er verken miljøets redning eller dets undergang. Teknologien forsterker valgene vi allerede tar. Skal vi unngå at KI blir nok en klimautfordring, må vi stille de nødvendige spørsmålene bak de dramatiske overskriftene: Hvor mye energi bruker vi egentlig, og hvilke konkrete utslippskutt får vi tilbake?
Det nytter ikke å stritte imot teknologisk utvikling. Det som nytter, er omstilling, tilpasning, innovasjon og kløktig utnyttelse av mulighetene KI-revolusjonen gir.
Nærmer seg målet om å fly passasjerfly slik som gjess
