Av 10 millioner tonn restavfall fra prosessindustrien blir i dag kun 10 prosent tatt vare på og gjenvunnet, fremkommer det i en nylig artikkel i Aftenposten.
Av de ni millioner tonnene som blir igjen, inneholder 4,5 millioner tonn råstoffer som står på EUs liste over kritiske råmaterialer som burde inngå i sirkulære verdikjeder.
Hvorfor? Fordi disse er svært viktige for Europas fremtid.
Når industriavfall inneholder metaller som mangan, aluminium og silisium – ressurser som er avgjørende for grønn teknologi, forsvar og energiomstillingen, er det miljømessig og økonomisk uansvarlig å la disse verdiene gå tapt.
Loven om kritiske råmaterialer
I møte med både miljø- og konkurranseutfordringer er det avgjørende at vi nå tar inn over oss hovedformålene med EUs kommende sirkulærøkonomilov, Circular Economy Act, og også loven om kritiske råmaterialer, Critical Raw Materials Act.
Den første handler om å redusere avfall og utnytte materialer i et lukket kretsløp – altså å gjøre produkter varige, reparerbare, gjenvinnbare og gjenbrukbare. Den andre setter søkelys på råmaterialer det er begrensede mengder av, og som EU i dag i stor grad importerer fra Kina. Dette gjør europeisk industri sårbar for politiske og økonomiske pressmidler. Critical Raw Materials Act har derfor mål om at minst 25 prosent av disse skal komme fra resirkulering innen 2030.
Det betyr at Europas industriaktører må omstille seg til mer sirkulære forretningsmodeller og sørge for at verdifulle metaller og mineraler hentes ut fra eget avfall og inngår i ny produksjon.
For å få det til trengs nye samarbeid og symbioser. Her hjemme gjør et viktig arbeid for å utvikle slike sirkulære verdikjeder i norsk industri. Det gjør klyngen uten spesielt mye drahjelp fra myndighetene.
Sirkulær omstilling
Når det gjelder sirkulær omstilling, har holdningen til politikerne så langt vært at dette er noe næringsliv og industri selv må finne ut av. Dette til frustrasjon for svært mange bransjer, og spesielt avfalls- og gjenvinningsbransjen, som i årevis har etterlyst rammevilkår som tilrettelegger for bedre ressursutnyttelse, og som kunne bidratt til å utvikle langt flere sirkulære verdikjeder enn vi – på tross av lite oppbakking fra myndighetene – hittil har klart.
Men ettersom EU nå er i gang med å utvikle det som vil bli et omfattende sirkulært lovverk som også vi må forholde oss til, trengs en realitetsorientering.
Norsk industri har høy innovasjonskapasitet og vil tjene på å være fremme i skoene og vise vei. Innen 2030 skal altså minst en fjerdedel av de kritiske råmaterialene EU bruker være resirkulerte. Markedet kommer, og det innen få år. Norge kan bli en viktig leverandør. Men da må politikerne være lydhøre for hva industrien trenger fra dem for å få det til.
Norge får unntak fra EUs nye ståltoll
