KOMMENTAR: Oljeskatten

Oljebrøl? Nei, en marginal og viktig endring av oljeskatten

Regjeringens oljeskattjustering peker ut en retning mot at Norge slutter å spesialbehandle fossilnæringen. Spørsmålet blir nå hvor rask omstillingen skal være.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) og regjeringen vil endre reglene for oljeskatten. I praksis må de som vil lete ta litt større risiko. Men den viktigste endringen er at Norge faktisk begynner å tenke kritisk om subsidiene oljebransjen mottar, skriver artikkelforfatteren.
Olje- og energiminister Tina Bru (H) og regjeringen vil endre reglene for oljeskatten. I praksis må de som vil lete ta litt større risiko. Men den viktigste endringen er at Norge faktisk begynner å tenke kritisk om subsidiene oljebransjen mottar, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Hanna Johre, NTB)

Regjeringens oljeskattjustering peker ut en retning mot at Norge slutter å spesialbehandle fossilnæringen. Spørsmålet blir nå hvor rask omstillingen skal være.

Olje og gass kommer hele dette tiåret til å være Norges viktigste eksportnæring. Det er ingen drastisk spådom. Men i en bransje der perspektivene er mange tiår lange, handler endringen av oljeskatten som regjeringen nå foreslår, vel så mye om 30-, 40- og 50-årene utover i dette århundret.

Som TU oppsummerer ganske så lettfattelig for noen dager siden, innebærer forslaget viktige, men reelt sett små justeringer for oljebransjen, målt mot hvordan ordningen er i dag. Så har da også jubelen fra blant annet Miljøpartiet de grønne (MDG) stilnet litt etter at forslaget ble lagt fram. Fremfor alt blir ordningen enklere, og det blir mindre subsidier av næringen. Siden «subsidier» er noe vi stort sett regner som et skjellsord, må det være bra.

Markedet må ta risiko

Antakelig blir den største utfordringen som følge av endringen at relativt nye selskaper vil trenge mer privat kapital siden de vil få noe lavere refusjon fra staten. Det er utelukkende positivt at vi overlater mer til markedet å vurdere om de enkelte leteprosjektene er verdt å investere i eller ei. Kanskje kan det også være et puff i retning av ytterligere teknologiutvikling for å drive lete- og drivekostnadene videre ned i bransjen.

Med dette grepet, som i ganske stor grad er positivt mottatt av hele fjøla av større politiske partier, flytter Tina Bru og hennes regjeringskolleger diskusjonen. Tidligere har frontene stått ved hvorvidt vi i det hele tatt kunne røre ved subsidiene til vår nasjonalskatt. Så sent som i fjor la regjeringen fram en spesialpakke for oljebransjen som følge av koronakrisen, med vilkår de fleste andre næringer kunne drømme om.

Nå sier i stedet et nesten samlet politisk Norge at vi ikke kan fortsette med den spesialstøtten vi har hatt tidligere. Meningene er fortsatt veldig delte om hvor drastisk man skal gå til verks, men fra Høyre og videre mot venstre er alle enige om at det skal strammes til.

Det er jo litt ironisk at regjeringen gjorde dette den samme uka som Facebook-gruppa Oljebrølet tok fullstendig av og fikk flere hundre tusen medlemmer på få dager.

Krever flere tanker i hodet

En god debatt om en styrt overgang fra en fossilt drevet til en fornybart drevet verden krever at vi er villige til å ha flere tanker i hodet samtidig.

  • Ingen partier på Stortinget mener vi skal slutte med olje- og gassproduksjon i dag.
  • De direkte inntektene til staten fra oljesektoren har imidlertid falt betydelig fra toppnivået i 2008 (se grafikken under), og kommer på lang sikt til å falle ytterligere. Vi bør etter hvert supplere og dernest erstatte disse inntektene.
  • De som jobber i olje- og gassbransjen i dag, og som sitter på stor kompetanse, vil om noen år ha behov for en annen jobb, fordi aktiviteten offshore vil synke over tid.
  • Gitt at utviklingen går som ekspertene tror, vil toppen av fossil energibruk passeres dette tiåret.

Nye inntektsstrømmer trengs

Hvordan erstatter vi inntektsstrømmen fra olje og gass med andre inntekter? Det er den viktige debatten. Vi skal ikke legge ned olje og gass i morgen. Derimot trenger vi politikere som ser langt nok fram, og posisjonerer Norge til det framtidige energimarkedet. I dagens energimarked står vi sterkt; vi tåler å løfte blikket. Vi har heller ikke noe valg.

Verken Oljebrølet eller oljebrølet fra Frps leder Sylvi Listhaug er egnet til å gi en saklig debatt. Det er kanskje ikke Facebook-gruppas oppgave, men jeg vil tippe mange tidligere regjeringskolleger av Listhaug hadde håpet på en annen respons på regjeringens forslag enn hennes autoreply som virket basert på at SV i begynnelsen var positivt innstilt. Har Frp spilt seg ut av den seriøse politiske arenaen når de plasserer seg så mye lenger ute til høyre enn den borgerlige regjeringen?

Har ingen fortrinn

Regjeringen har fått kritikk for å være trege på havvind, mangle en skikkelig hydrogenstrategi og i det hele tatt være mer orientert om faktainnsamling enn handling når det gjelder å få fart på vår egen satsing på nye fornybare energikilder.

Norge risikerer jo å havne i bakleksa når en rekke land planlegger en storstilt satsing på å produsere strøm. I motsetning til olje og gass, har vi ingen naturgitte fortrinn hva gjelder sol og vind. De ressursene kan alle bruke. Da gjelder det å være så gode at norske selskaper foretrekkes foran andre. Vi har klart det innen olje og gass. Det er ingen grunn til at vi ikke skal klare det igjen. Men da må det satses på annet enn fossile energikilder.

Norges rolle som energistormakt tar uansett slutt, enten vi vil det eller ei, om vi ikke bygger opp nye satsinger og får store nok leverandørindustrier. Regjeringens forslag bringer oss et lite skritt på veien mot å flytte oppmerksomheten fra olje og til framtiden. Så må vi garantert ta flere og større skritt senere.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå