Det begynte med en kopp kaffe og en artikkel. Jeg satt på en flyplass da overskriften blinket mot meg: «Her vil de lage Oslos Manhattan.» NRK skrev om byrådets nye planer for Økern – et veikryss jeg ofte har kjørt forbi, på vei hjem. Nå skal det forvandles til hovedstadens nye hjerte i øst: 2000 boliger, høyhus på opptil 70 meter, kafeer, kino, bibliotek, kontorer og kulturhus. Et pulserende sentrum for en ny bydel.
Jeg leste videre. Det var en visjon – og en ambisjon. Og midt i det hele kjente jeg på en gryende uro: For hva betyr det egentlig å bygge «Oslos Manhattan»? Og hva slags byliv får vi – for hvem?
Fra veikryss til visjon
Området ved Økern er i dag et sted med potensial: Midt mellom sentrum og Groruddalen, med T-bane, næring, boliger og offentlige tjenester innen rekkevidde. Byrådslederen kaller dette kjernen i Hovinbyen. Og det har han rett i.
Men historien om Økern er ikke bare en historie om å bygge høyt og tett. Det handler om hvordan vi skaper tilhørighet i en ny bydel – og hvordan vi unngår de feilene vi altfor ofte ser i norsk byutvikling: boliger først, fellesskap senere.
Da jeg leste om planene, slo det meg hvor nært dette er alt vi jobber med ved Institutt for bygg og energiteknikk på OsloMet. I slutten av 2025 flytter vi nemlig inn i Construction City, rett ved Økern. Det betyr at våre studenter, forskere og samarbeidspartnere ikke bare kommer til å se ut på det nye bybildet – vi kommer til å bli en del av det.
Hva betyr egentlig «Oslos Manhattan»?
Metaforer bærer kraft. Når Økern sammenlignes med Manhattan, vekkes bilder av høyhus, økonomisk vekst og urbant liv. Men Manhattan er også tett, kostbar og segmentert. Det er en bydel som lykkes med nærhet og intensitet, men sliter med inkludering og tilgjengelighet.
Vi må spørre oss: Vil vi ha et Økern med glitrende fasader – men hvor mange unge aldri får råd til å bo? Ønsker vi kontorer og kulturhus – men uten grønne møteplasser for lavterskel fellesskap? Skal Økern bli et signalprosjekt for innovativ byutvikling, eller nok en samling høyhus løsrevet fra livene til dem som skal bo der?
Gruver vi må unngå
Vi har sett det tidligere – på Ensjø og Løren. Boligene bygges, men barnehagene kommer for sent. Torgene planlegges, men fylles ikke med liv. Idrettsanlegg og møteplasser uteblir. Resultatet blir sterile, anonyme områder der det er vanskelig å danne tilhørighet.
Disse utfordringene er dokumentert i flere rapporter, blant annet Byutviklingsetatens gjennomgang av Ensjøplanen, hvor man peker på behovet for bedre koordinering mellom boligutbygging og sosial infrastruktur. Forskere ved NIBR har også påpekt hvordan nye boligområder i Oslo ofte har manglet identitet og fellesskap fordi fellestjenester og nærmiljøfunksjoner kommer for sent eller uteblir helt.
Vi risikerer også å få en skjev sosial profil. Hvis for mange av leilighetene blir små og dyre, stenger vi døren for barnefamilier og langsiktige boforhold. Da får vi rotasjon – ikke fellesskap.
Hva kan vi lære fra naboland?
I København har Danmarks Tekniske Universitet (DTU) samarbeidet med kommunen i utviklingen av Nordhavn – der målet har vært nullutslipp, sosial miks og havnepromenade for alle. I Stockholm er Kungliga Tekniske högskolan (KTH) med på Norra Djurgårdsstaden, en bydel der teknologi og bærekraft går hånd i hånd med trivsel og nabolag.
Dette viser at tverrfaglig samarbeid mellom akademia, næringsliv og forvaltning virker. Og det viser verdien av å tenke helhet: ikke bare bygg, men byliv. Ikke bare boliger, men tilhørighet.
Når Institutt for bygg- og energiteknikk flytter til Construction City, tar vi kunnskapen med oss. Vi forsker på smart infrastruktur, klimasmarte bygg, mobilitet, sirkulære materialer og bymiljøtiltak. Vi utdanner ingeniører som skal planlegge fremtidens byer. Økern er ikke bare vår nabo – det blir vårt levende laboratorium.
Vår ambisjon er å samarbeide med kommunen, utviklere og nærmiljøet for å skape løsninger som gir langsiktige gevinster: grønn mobilitet, trygge uterom, rimelige boliger og inkluderende møteplasser.
Hva slags Manhattan vil vi ha?
Manhattan ble bygget i høyde og tempo – men har brukt over hundre år på å finne balanse mellom marked og menneske. Økern har en sjanse til å gjøre det bedre fra start.
Vi trenger flere boliger i Oslo – men vi trenger også verdier som ikke kan telles i kvadratmeter. Økern kan bli et forbilde for fremtidens Oslo, hvis vi våger å tenke nytt: sammen, langsiktig og med kunnskap i bunn.
Det er ikke høyden som avgjør hvor stor en bydel blir. Det er kvaliteten på livene som leves der.
Byggindustrien kan alene bryte 1,5-gradersmålet
