Norge har det laveste tallet for arbeidsledighet i hele OECD-området, men årsaken er at mange nordmenn som går sykmeldt eller mottar en form for trygd, ville blitt klassifisert som arbeidsledige i de øvrige OECD-landene.
Misforhold
Det fremgår av en omfattende rapport som er utarbeidet av norske og europeiske eksperter i regi av OECD. Rapporten som ble offentliggjort tirsdag gir uttrykk for meninger som står for forfatternes egen regning og reflekterer ikke nødvendigvis OECDs offisielle syn, heter det i forordet.
Ifølge rapporten er det et oppsiktsvekkende misforhold mellom den lave arbeidsledigheten og det faktum at Norge har en langt større andel av sin befolkning utenfor arbeidsstyrken på grunn av sykdom og uførhet enn tilfellet er i noe annet OECD-land.
Rapporten på mange hundre sider, gjennomgår hele det norske systemet slik det fungerer, eller skal fungere, i regi av Nav. Ekspertene konkluderer med en rekke anbefalinger som kan bidra til å effektivisere det norske arbeidsmarkedet.
Fra trygd til arbeid
Hovedkonklusjonen er at Norge må treffe mer effektive tiltak for å få folk ut av trygdesystemet og inn i arbeidslivet. Rapporten kan virke litt på siden av dagens virkelighet der politikerne overgår hverandre i å ville bruke oljeformuen til å holde arbeidsledigheten nede.
Men forfatterne har klart for seg at den forverringen i sysselsettingen som Norge nå opplever er beskjeden og forbigående. Innvandrere og langtidsledige er ifølge OECD ikke tilstrekkelig til å hindre at Norge vil få en betydelig mangel på arbeidskraft i framtida, selv om bildet i det korte perspektivet kan se litt annerledes ut.
Løsningen er derfor å få en langt større andel av dem som i dag mottar sosiale ytelser på grunn av sykdom eller uførhet tilbake i arbeidslivet og samtidig hindre at andelen syke og uføre fortsetter å stige.
Pene tall
Rapporten innleder med de offisielle tall som er svært smigrende sammenlignet med tilsvarende tall fra andre OECD-land. I tillegg til de laveste ledighetstall har Norge også den sterkeste veksten i sysselsettingen.
Norge har også bedre tall enn de andre OECD-landene for eldre arbeidstakere. Rapporten anslår den reelle alder for slutten på deltakelse i arbeidslivet til 64 år for menn og 63 år for kvinner, tall som er høyere enn hva de andre OECD-land kan vise til.
Det er først når man kommer til sykefravær, uførhet og rehabilitering at de norske tallene blir dårligere enn i OECD for øvrig. Men heller ikke tallene for antall timeverk per sysselsatt er særlig oppmuntrende. Norge har lavest utnyttelse av den enkelte deltaker i arbeidslivet, noe som forklares med høy grad av deltid og generelt kort arbeidstid. (©NTB)
