Seil kledd med solceller skal bidra til cruiseskip uten utslipp fra 2026

Leverandører og cruiserederier har sammen utviklet konsepter som kan seile uten utslipp inn i norske fjorder.

Seil kledd med solceller skal bidra til cruiseskip uten utslipp fra 2026
Mulig konsept for nullutslipps cruiseskip med solceller, vind og brenselceller som bruker hydrogen. Illustrasjon: NCE Maritime Cleantech

Verdens største cruiserederier, Carnival og RCCL, har sammen med klyngesamarbeidet NCE Maritime Clean Tech, lagt hodene i bløt for å møte framtidas krav til nullutslipps cruiseskip.

Det er de norske kravene om nullutslipp for å seile i den fem verdensarvfjordene fra 2026 samt øvrige fjorder fra 2030 som utløste kreativiteten. 

Onsdag kveld ble et nytt konsept for framtidig nullutslippscruise lansert på SeaTrade i Miami i USA, ett av de største og viktigste arrangementene for cruisenæringene (se video lengre ned i saken).

Mange deltakere

Konseptet er utviklet i samarbeid med Eker Design, cruisegigantene Carnival og Royal Caribbean Cruise Lines (RCCL), teknologileverandører i næringsklyngen NCE Maritime Clean Tech (NCE MCT)og flere interesseorganisasjoner.

Det ultramoderne skipet vil ha faste seil dekket med solceller. I en konseptversjon med plass til 2.000 - 3.000 passasjerer, er det tenkt ca. 5000 m2 seilflate, dekket med 10.000 m2 solceller.

Med pyramideform, vil også skipssidene og balkonger dekkes med gjennomsiktige solceller på totalt cirka 5.000 m2.

Når balkongene skal brukes, åpnes en del av solcelleveggen. I lukket tilstand gir glassveggen også ekstra isolasjon mot kulde og varme ved å lage en luftlomme mellom lugar og uteklima. 

Batterier og hydrogen

Vind og sol er imidlertid bare et supplement. Hovedenergien hentes fra energipakker, moduler med enten batterier, brenselceller på hydrogen eller fra ammoniakk. Energimoduler tømt for kraft, byttes med nye energifulle moduler i havn.

Dette konseptfartøyet vil neppe seile før etter 2030. Men cruiserederiene ønsker å vise fram   Geiranger eller Aurlandsfjorden/Nærøyfjorden også etter 2026.

Ombygger PSV

En ombygd PSV brukes som energibank og forsyner store cruiseskip med strøm. Illustrasjon: NCE Maritime Cleantech

NCE MCT og rederiene har en løsning på det også. Tanken er å bygge om noen av forsyningsskipene (PSV) som fortsatt ligger i opplag til elektrisk framdrift. Store dekk har plass til modulbaserte energipakker eller containere.

PSV-ene legger seg til skipssiden og kobler seg til tavlene på cruiseskipene. Dermed kan cruiseskipene bukseres inn i Verdensarvfjordene og samtidig sørge for nok strøm til hotelldrift.

En av prosjektdeltakerne, Ronald Strøm fra Østensjø-selskapet Edda Accommodation, har tro på at PSV-løsningen er klar i tide.

– Konseptet viser at det vil være mulig å oppfylle vedtaket om nullutslipp i norske fjorder i 2026 ved å bruka utrangerte PSV-ar som styrer skipa inn og ut fjorden på elektrisk kraft. Konseptet viser også hvordan nullutslipp blir mulig fram i tid ved bruk av nye drivstoff som hydrogen, sol og vind, sier Strøm, som er teknisk sjef i Edda Accommodation.

Tekniske detaljer

Daglig leder i NCE MCT understreker at det framtidige cruiseskipskonseptet trenger omfattende videreutvikling før det kan realiseres. 

VERDENSARVFJORDER

I 2005 ble de fem fjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden, skrevet inn på Unescos verdensarvliste. De to fjordområdene blir gjerne kalt Geirangerfjord-området og Nærøyfjord-området.

– Dette skal være grunnlag for videreutvikling av systemer, teknologi og design. Vi har ikke kommet så langt ned i detaljene at vi for eksempel kan si hvor mye kilowattimer vi trenger på konseptfartøyet og heller ikke hvordan det skal løses i praksis, sier Økland til TU.

Hun sier at rederier og teknologileverandører må sette sammen prosjektorganisasjoner og jobbe videre med teknisk detaljer og spesifikasjoner.

Klyngemedlemmene i NCE Maritime Clean Tech og cruiserederiene Carnival og RCCL har utviklet konsepter for nye cruiseskip.

Overrasket over kompetanse

NULLUTSLIPPS CRUISESKIP

  • Eker Design
  • Carnival Corporation
  • Royal Caribbean Cruises Limited
  • Bergen havn
  • Scanship
  • Wärtsilä
  • Corvus Energy
  • Teknotherm
  • DNV GL
  • Hydro
  • ETA Energi
  • NORCE
  • Hardcruise
  • Blueday
  • BKK
  • Solbære
  • Hyon
  • Bostek
  • Østensjø rederi
  • GAC Norway
  • Yxney Maritime
  • Prototech
  • Gann
  • NCL
  • Bellona
  • NCE Fjord Tourism Norway
  • Økonomisk støtte fra DOGA

De amerikanske rederigigantene Carnival og RCCL er innbitte konkurrenter, men har sittet side om side og jobbet med den norske klyngen.

Ifølge Økland har rederiene opplevde det tette samarbeidet som svært positivt.

– De har deltatt på en rekke arbeidsmøter (workshops) og klyngesamlinger. De synes det er unikt og veldig konstruktivt å sitte sammen med så mange leverandører og teknologimiljøer med konkrete løsninger, sier Økland.

Hun opplever at rederiene er villige til å strekke seg langt for å redusere sine utslipp og at flere passasjerer er opptatt av å beskytte natur og miljø dit de reiser og redusere klimaavtrykkene.

IMO-halvering

Cruiserederiene ville neppe strekke seg så langt bare bare for å tilfredsstille de norske utslippskravene. Langt viktigere er å tilpasse seg IMOs ambisjoner om å halvere klimagassutslippene innen 2050 - ut fra 2008-tall.  

Da Sintef Ocean og ABB i begynnelsen av april utvidet sitt hybridlaboratorium med hydrogendrevet brenselcelle, var flere cruiserederier til stede.

En av representantene, som ikke ønsket navn og rederi «på trykk» i TU, sa at rederiet hans så langt fram i tid.

– For skipene vi har i bestilling er det for sent å  sette inn brenselcelle. Men når Norge ikke vil tillate skip med utslipp inn i sine fjorder fra 2026 og 2030, er vi nødt til å se hvordan vi skal tilpasse oss. Det gjelder også IMOs krav om å redusere utslipp med 40 prosent innen 2030 og 50 prosent før 2050, sier han.

Han har full forståelse for Norges strenge krav.

– Vi merker det på våre passasjerer. De ønsker ikke å bidra til å ødelegge naturen de er kommet for å se. Vi regner også med at andre land vil følge etter når Norge går foran, sier han.