Et internasjonalt forskerteam har sett tegn til fusjon i kjernen av en fjern planet. Eksoplaneten går i bane rundt stjernen HD 206893, som ligger 130 lysår unna og er omtrent 30 prosent større enn vår sol.
De første observasjonene av planeten ble gjort ved hjelp av romteleskopet Gaia. Teleskopets hovedoppgave er astrometri – å måle posisjonene, avstandene og bevegelsene til stjerner. Gjennom nøyaktige målinger av stjernenes bevegelser skal teleskopet også kunne oppdage eksoplaneter.
Etter at Gaia hintet om en planet i stjernesystemet, ble instrumentet Gravity, som er plassert ved Very Large Telescope i Chile, rettet mot stjernen. Tyngdekraften – som slår sammen målinger i nær-infrarøde bølgelengder fra fire teleskoper – var da i stand til å bekrefte eksistensen av planeten.
– Oppdagelsen av HD 206893 c er et stort øyeblikk for studiene av eksoplaneter, det kan være den første direkte observasjonen av en «Gaia-eksoplanet», sier professor Sasha Hinkley ved University of Exeter i Storbritannia i en pressemelding.
Ved hjelp av data fra Gravity har forskerteamet også kunnet se hvordan planetens lysstyrke har økt, noe som indikerer pågående fusjon av hydrogenisotopen deuterium i planetens kjerne.
«Mislykkede stjerner»
Brune dvergstjerner kalles også «mislykkede stjerner» og er romobjekter som ikke er store nok til at fusjon av vanlig hydrogen kan finne sted i kjernene deres. De er mindre enn de letteste hovedsekvensstjernene, men antas å ha masse som er minst 13 ganger større enn Jupiter.
Selv om den typen fusjon som finnes i solen, ikke er mulig hos brune dvergstjerner, kan fusjon av hydrogenisotopen deuterium, eller tungt hydrogen, forekomme. Den samme prosessen er nå altså oppdaget hos planeten HD 206893 c, noe som betyr at den kan sees på som en mellomting mellom planet og «mislykket stjerne».
– Svært betydningsfullt
Ifølge den vitenskapelige artikkelen, som har blitt akseptert av tidsskriftet Astronomy and Astrophysics, har planeten en masse på nærmere 13 Jupiter-masser. At den nye planeten ligger rundt massegrensen for når deuteriumfusjon er mulig, kan påvirke definisjonen av hva som er en eksoplanet og hva som er en «mislykket stjerne» ifølge forskerne.
Den nyoppdagede planeten befinner seg 483 millioner kilometer fra stjernen sin, omtrent like langt som fra solen til et punkt mellom Mars og Jupiter. Lenger ute i stjernesystemet er et enda mer massivt objekt allerede oppdaget – den brune dvergstjernen HD 206893 b.
– Oppdagelsen er også svært betydningsfull fordi den viser at vi nå kan kategorisere atmosfæren hos eksoplaneter der vi allerede vet de er, omtrent i en avstand to til fire ganger avstanden fra solen til jorden, sier Sasha Hinkley i pressemeldingen.
Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik
Nye målinger på Mars: – Spørsmålet er om det kan finnes gammelt, forsteinet liv der
