Kvikkleire

Nye testmetoder kan gi bedre sikring av kvikkleiresoner og reduserte utslipp

Kalkesementpeler er den mest brukte sikringen av kvikkleireområder. Nå kommer nye prosedyrer for testing og blandingsforhold, de vil gi reduserte utslipp, spare penger og i tillegg gi bedre kvalitet på pelene.

Kalkesementpeler er den mest brukte sikringen av kvikkleireområder. Nå kommer nye prosedyrer for testing og blandingsforhold, de vil gi reduserte utslipp, spare penger og i tillegg gi bedre kvalitet på pelene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Prosjektet, kalt KlimaGrunn, er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Bane Nor og Statsbygg, og hovedsakelig finansiert av Innovasjon Norge. Som leverandører har de med seg Multiconsult, Cautus Geo, Norcem og Argeo.

Første del av prosjektet skal sikre bedre samsvar mellom laboratorietester og reelle forhold i felt. Det skal også bidra til kraftig redusert bruk av sement, og dermed gi lavere kostnader og mindre utslipp. Den siste delen av prosjektet er å bruke seismikk og sensorer til å overvåke kvaliteten på pelene over tid.

Fjerner to tredjedeler av sementen

Et mye brukt forhold er 150 kg kalksement per kubikkmeter leire. Ved å få bedre samsvar mellom laboratorieforsøk og felt, vil man kunne utføre design på et sikrere grunnlag og bindemiddelmengden reduseres. Dagens veiledere anbefaler rundt 100 kg/m3, i forsøkene testes nå med 45 kg/m3.

Det har lenge vært kjent at peler som er støpt i kvikkleireområder oppnår høyere styrke enn prøver gjort i laboratorium. Siden laboratorieprøvene er styrende risikerer man å bruke større mengder bindemiddel enn nødvendig for å oppnå tilstrekkelig styrke.

Det kan gi betydelige reduksjoner i utslipp. Kirsten Syvertsen hos Norcem forteller at de i fjor solgte 50.000 tonn av produktet Multicem, som brukes i 95 prosent av slike peler. Det var uvanlig mye, 30.000 tonn er nok nærmere normal bruk, sier hun.

Bedre og repeterbare prosedyrer

Geotekniker Simon O'Rawe hos Mulitconsult forteller at de har utviklet nye metoder for innstamping av bindemiddelstabiliserte prøver. Dette sikrer homogene prøver med riktig densitet. Prøvene herdes i former slik at volumet ikke endres under herding.

– Vi veier opp rett mengde av blandingen. Røret har en diameter på 54mm. Så plugger vi begge sider med lokk som slipper ut luft. Røret settes i en presse og komprimerer til søylen måler 10 cm, forteller O'Rawe.

Det kan bli den nye standarden, håpet er at når prosjektet er avsluttet vil det lede til en veileder. I dag bruker laboratorier forskjellige metoder, de er ikke repeterbare og sammenligning er ikke mulig.

Til nå er laboratorieprøver gjerne satt til herding i temperaturer rundt 4 - 5 grader, som tilsvarer jordtemperaturen forholdsvis godt.

– Men da har man ikke tatt hensyn til varmeutviklingen under herdingen, og heller ikke til fuktigheten i jorden. Vi lar herdingen skje ved 20 grader og 100 prosent luftfuktighet, sier Marianne Dahl, geotekniker hos Vegvesenet.

Geoteknikerne Simon O'Rawe og Marianne Dahl med en ferdig støpt men fortsatt uherdet sylinder der bruken av kalksement er praktisk talt halvert. Foto: Joachim Seehusen

Pilotforsøk på E18

Eivind Schnell Juvik i Statens vegvesen er prosjektleder for KlimaGrunn. Han forteller at ideen kom opp da en prosjektleder for E18 Vestkorridoren kontaktet det geotekniske miljøet i Statens vegvesen med spørsmål om hva som kunne gjøre for å redusere utslippene fra veibygging, der bruken av kalksementpeler står for en stor andel av CO2-utslippene.

Henvendelsen resulterte i møter der både entreprenører, rådgivere og universiteter, også representanter fra Sverige var med. Ballen rullet videre, og i det hele endte i et Innovasjon Norge-prosjekt. Senere i år skal den nye metoden testes ut på en strekning langs E18. Da skal del to av prosjektet testes.

– I dag tester vi pelene i felt etter få dager, de blir fort for sterke til at vi kan bruke dagens metoder som blant annet forutsetter at vi trekker sonder igjennom pelene. Nå skal vi bruke sensorer og seismikk for å kunne teste over tid, og kunne teste pelene helt ned til bunnen. Med dagens metoder klarer vi ikke å dokumentere kvaliteten godt nok.

Juvik forteller at både Statens Geotekniska Institut og Trafikverket i Sverige følger prosjektet, og at det kan bli et eksportprodukt når alt er klart.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå