ADVARER: Luftige prosjekter uten inntjeningsgaranti får merke den nye finanshverdagen først, tror NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes (innfelt).
Torleif Ahlsand, partner i investeringsselskapet Northzone Ventures. (Bilde: Jeanne Kornum)

- Nye teknologier får den første smellen

Den rådende finanspanikken gjør at penger blir både dyrere og mindre tilgjengelig.

Og når pengene blir dyrere, lever usikre prosjekter aller farligst – selv om de er aldri så gode, advarer Kjell Gunnar Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Bedrifter vil få problemer med å få finansiert innovasjon. Det vil være den første, direkte effekten finanskrisen trekker med seg inn i den såkalte realøkonomien, sier Salvanes til TU.no.

Les også: Store havvind-mengder på tegneblokka

Usikre kort selger ikke

Finanssmellen kommer i en tid med stor teknologioptimisme, og der umodne teknologier allerede kjemper om investorenes gunst, eksempelvis innen energisektoren.

For disse er det dystre spådommer Salvanes kommer med.

– Prosjektene kan gjerne være gode, og med høy potensiell oppside. Men risikopremien blir høyere og høyere med den situasjonen vi ser nå. Det vil kreves sterkere startkapital, noe som påvirker de mest risikable prosjektene først, sier han.

Northzone: – Ikke helsvart

Investeringsselskapet Northzone Ventures, som spesialiserer seg i nettopp umodne teknologier, er blant dem som nå vil være noe mer restriktive, bekrefter partner Torleif Ahlsand.

– Det er naturlig at kundene vil være mer knipne på å investere, og mindre åpne for nyvinninger, sier han til TU.no.

Helsvart er det likevel ikke, mener Ahlsand.

Han påpeker at flesteparten de mest sårbare teknologiene og prosjektene ikke er direkte avhengige av finanssektoren i den første delen av utviklingen.

– Tidlig fase-prosjekter startes gjerne opp ved hjelp av egenkapital, gjerne i kombinasjon med offentlige støtteordninger. Bankene kommer som regel ikke inn før i fase to, når teknologien er noe modnet. Og på dette feltet er bankene relativt konservative fra før, sier Ahlsand.

Les også: Vindstille daler velges for vindkraft

– Enormt omfang

Da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers kollapset i går, fikk den i utgangspunktet amerikanske kredittkrisen dimensjoner som har fått mange til å snakke om det største internasjonale finanskrakket siden 1929.

– Kredittkrisen har et enormt omfang. Da boligmarkedet først begynte å falle i USA, trodde jeg at dette var en mindre nedgang som ville vare i omtrent to år. Jeg har endret oppfatning siden da. Dette er nok en større smell, sier Kjell Gunnar Salvanes, som nettopp er vendt tilbake fra et lengre opphold i nettopp USA.

Les også:

Norge godt rustet

Hva skjer så om USAs kredittkrise skyller inn over Europa og river med seg norske banker?

– Den norske finansstrukturen lærte mye av bankkrisen i 90-årene, beroliger Salvanes.

Han tror dermed heller ikke at dagens krise "smitter" det norske systemet gjennom bankene i første omgang, med mindre europeiske banker i hopetall skulle begynne å falle sammen i en slags dominoeffekt.

– USA er stadig vekk lokomotivet, og krisen har relativt kort vei hit. Men for å få full effekt, må krisen også omfatte den norske finanssektoren. Det ser vi så langt få tegn til. For norske selskaper som har sin virksomhet tett innvevd i det amerikanske økonomiske systemet, kan dette imidlertid få større effekt også på kort sikt, påpeker Salvanes.

Les også: Frisk satsing på vind og vann

Amerikansk hengemyr

I denne siste risikokategorien finner vi blant andre Kongsberg Automotive, som med sitt milliardoppkjøp av bildelevirksomheten fra amerikanske Teleflex i fjor trygt kan kalles "tett innvevd" i USAs økonomi.

– Vi tar signalene veldig alvorlig. Samtidig tror vi at utgangen på denne krisen vil finnes i teknologien, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Automotive til TU.no.

Han peker på at utfordringene ikke kommer som et sjokk: at de amerikanske bilgigantene Ford, GM og Chrysler alle er sentrale kunder – og at alle har slitt i motbakke en tid allerede, spesielt med sine store, drivstofftørste kjøretøyer.

– Det vil ta noe tid å snu denne utviklingen, men vi er godt i gang allerede, sier Lie.

Les også:

– Galt av Kongsberg Automotive

Angrer ikke oppkjøp

Oppkjøpet av Teleflex kostet drøyt tre milliarder kroner da det ble gjennomført 15. oktober i fjor.

I tiden etterpå har det amerikanske finanssystemet vist stadig sterkere prov på iboende svakheter, med et foreløpig bunnpunkt i Lehman Brothers- kollapsen i går.

Ronny Lie vil ikke gå inn på ordet "angre", men bekrefter at utvidelsen skjedde "i en periode med en annen optimisme".

– Vi skal komme gjennom denne perioden, helt klart. Nøkkelen er å ikke bli handlingslammet i motgang, men det er det så langt heller ikke noen tegn til, sier han.

Les mer om finanskrisen: