Statoil satser hardt på fornybare energikilder, i tillegg til oljen. (Bilde: Kjetil Alsvik, StatoilHydro)
Alexandra Bech Gjørv leder StatoilHydros satsing på ny energi. Tidligere hadde hun ansvaret for det samme i Hydro. (Bilde: Camilla Aadland)

Frisk satsing på vind og vann

  • ons

Solenergi

– Det er vanskelig å drive med fornybar energi og ikke interessere seg for sol, sier Alexandra Bech Gjørv.

StatoilHydro har derfor investert 10 millioner dollar i amerikanske Brightsource Energy, som jobber med termisk solenergi.

BrightSource bruker termisk solkraft, der sollys konsentreres mot en mottager som produserer damp, som deretter driver en turbin for å produsere elektrisitet.

Teknologien til selskapet kan blant annet produsere elektrisitet i storskalakraftverk, bruke naturgass og solenergi sammen til produksjon av elektrisitet eller produsere damp for bruk i industrielle prosesser.

Et pilotanlegg med nyutviklet teknologi står ferdig bygget i Negev-ørkenen, sør i Israel. Nå henter BrightSource inn nesten 100 millioner dollar fra investorer. De skal brukes til å utvikle de første kommersielle storskalaprosjektene.

– Teknologien er interessant i forhold til områder med mye sol, for eksempel Nord-Afrika. Vi ser på om det er mulig å få til et samspill mellom sol, olje og gass, sier Bech Gjørv.

Bølgekraft

StatoilHydro har investert i bølgekraftteknologi utviklet av Ocean Power Delivery (OPD). ODP vil bygge verdens første kommersielle bølgekraftverk utenfor kysten av Portugal.

Selskapet holder til i Edinburgh i Skottland og har utviklet bølgekraft-anlegget Pelamis, som betyr sjøorm på gresk.

Pelamis-enhetene følger bølgene opp og ned og fra side til side, og væske pumpes under høyt trykk til hydrauliske motorer som driver elektriske generatorer. Enhetene er koplet opp med undersjøiske kabler til det landbaserte strømnettet.

OPD har undertegnet en avtale med det portugisiske selskapet Enersis om å bygge verdens første kommersielle bølgepark for produksjon av elektrisitet fra dønningene i havet.

I første omgang kommer tre bølgekraftmaskiner med samlet effekt på 2,25 MW, men flere maskiner vil etter planen bli installert.

Tidevannskraft

Gjennom eierskapet i Hammerfest Strøm AS satser StatoilHydro også på tidevannskraft.

Prototypen på 300 kW ble installert i 2003 på 50 meters dyp i Kvalsundet ved Hammerfest og er den første tidevannsmøllen i verden som genererer elektrisitet som leveres direkte til strømnett på land.

Scottish Power og Hammerfest Strøm har sammen etablert tidevanns-energiselskapet Hammerfest Strøm UK. Målet er å installere en fullskala tidevannsmølle i Storbritannia i 2009.

Alexandra Bech Gjørv har ansvaret for StatoilHydros satsing på ny energi. Det betyr at hun leder det selskapet gjør på blant annet vind, biodrivstoff og CO2-fangst. På ONS har hun planer om å snakke om det siste – hvis hun kommer så langt.

Bare uker etter venter hun nemlig sitt tredje barn, og hun må derfor ha legeattest for å få lov å fly til Stavanger.

– Her i Norge snakker vi om det er mulig å drive CO2-fangst kostnadseffektivt. Internasjonalt er det mange som lurer på om det er trygt. StatoilHydro har holdt på med dette siden 1996 på Sleipner, og har mye erfaring på området, sier Bech Gjørv.

Offshore potensial i Storbritannia og Tyskland

StatoilHydro har definert tre hovedområder for sin satsing på ny energi, med vind som det største. Oljeselskapet satser både på offshore vindkraft og landbasert vind.

– Når det gjelder vind, betyr størrelse mye for å få kostnadene ned. Stor prosjektutbygging er noe vi er kjent for, og vår kunnskap offshore kommer til sin rett der, sier direktøren.

Bech Gjørv tror Storbritannia og Tyskland blir viktige områder for å nå EUs mål om 20 prosent fornybar energi innen 2020

– Storbritannia har grunt vann og gode støtteordninger, så forholdene ligger til rette, sier hun.

Les også:

Offshore park i Storbritannia

StatoilHydro har et stort prosjekt på trappene i Storbritannia, Sheringham Shoal, med 88 digre havmøller og en effekt på 315 MW. Investeringsbeslutningen er ventet til høsten, omtrent samtidig som Bech Gjørvs tredje barn.

– Vi har ikke konsesjon ennå, men jeg tror den kommer på plass. Det er krevende i dag med stålpriser som går i været. Vi må ha kontroll på teknologien for å gå inn i dette. Hvis vi gjør det, er det et prosjekt som vil ta ny energi til noe som får betydelig oppmerksomhet også kapitalmessig, sier hun.

Les også:

Flytende vindturbin

Hywind er et annet av StatoilHydros vindprosjekter.

– Vi skal bygge verdens første flytende vindturbin. Da snakker vi om neste generasjons teknologi for dypt vann, sier Bech Gjørv.

En pilot av vindturbinen skal stå ferdig i 2009. Ifølge Hywind, som er hundre prosent eid av StatoilHydro, vil dette være verdens første fullskala flytende vindmølle.

– Ved å ta vindmøller til havs åpnes store muligheter. Vinden er sterkere og mer stabil, områdene er store og konfliktlinjene som vi kjenner fra land er færre, sier Alexandra Bech Gjørv.

StatoilHydro investerer i overkant av 400 millioner kroner til bygging og videreutvikling av piloten, som skal lokaliseres ca. 10 kilometer utenfor kysten av Karmøy i Rogaland. Selve vindmøllen skal bygges av Siemens, mens Technip skal bygge flyteelementet og Nexans skal legge kabelen.

Dessuten eier StatoilHydro 25 prosent av selskapet Sway, som utvikler et eget konsept for flytende vindturbiner.

Les også: Den vanskelige havvinden





Vind på land

I tillegg har StatoilHydro to vindparker på land, Havøygavlen og Utsira Vind. Disse hadde Hydro med seg inn i boet da de to selskapene fusjonerte. Selskapet har også konsesjon på blant annet Ytre Vikna, en vindpark på 249 MW, sammen med Nord-Trøndelag Energiverk (NTE), men investeringsbeslutning er ikke tatt.

– Dette er attraktivt i forhold til eget kraftbehov i Midt-Norge. Vi er en stor kraftforbruker, og det kan være fint å bidra med fornybar energi både til lokalmiljøet og egne installasjoner, kommenterer Bech Gjørv.

Hun har sans for at StatoilHydros konsernsjef Helge Lund ikke går rundt og skryter av alle vindprosjektene selskapet er med på.

– Folk kan kritisere at han ikke snakker mer om fornybar energi, men vi må være sikre på å komme i mål først. Vi håper på å gi ham god anledning til å skryte, men før det gjelder dette: Talk is cheap, sier energidirektøren.

Les også:

Satser på biodrivstoff

Biodrivstoff er et annet område Alexandra Bech Gjørv har ansvar for.

– Vi jobber mye med neste generasjons teknologi, men selv i dag er det kjempeforskjell på ulike biodrivstoff og hvilken klimaeffekt de har, sier hun.

Selskapet eier ca 40 prosent av et anlegg i Litauen som produserer 100 000 tonn biodrivstoff i året, basert på raps. Fremover vil selskapet satse mer på den tropiske delen av verden, og biodrivstoff laget av sukker og jatrofa.

– Det er en miljømessig bærekraftig produksjon med et lavkostnads produkt, sier Bech Gjørv.

Hun støtter ikke kritikerne som sier at biodrivstoff har drevet opp matprisene.

– Her er det mange faktorer som spiller inn: tørke, matjord som har ligget brakk i flere år, fordi man har tjent for lite på å dyrke den etc. Jeg har vært i Angola, et område vi ser på. Der er det ingen arbeidsplasser utenfor byene og i byene er det slum. Det å drive landbruk som gir muligheter for et godt liv utenfor byene, har noe for seg, sier hun.

Les også:

Vil fange CO2 for andre

Som nevnt er det ikke uten grunn Alexandra Bech Gjørv skal snakke om CO2-lagring på ONS-messen.

– Vi pumper tre millioner tonn CO2 i bakken hvert år, sier hun.

Sammen med Gassnova, Vattenfall, Dong og Shell skal StatoilHydro prøve ut ulike teknologier for CO2-fangst på Mongstad utenfor Bergen.

– Vi jobber sammen for å teste ulike teknologier og dermed bidra til at kostnadene ved fangst reduseres. Målet er å bringe CO2 fangstteknologi fra forsknings- og utviklingsstadiet til kommersialisering, sier Bech Gjørv.

Når teknologien er på plass, satser StatoilHydro på å utvikle lagring av CO2 til en egen forretningsenhet.

– Vi vil ikke bare håndtere egne utslipp, men andres også, sier hun, og legger til:

– Det er ikke til å komme fra at det å fange CO2 er nødt til å være et viktig virkemiddel for å få ned utslippene av CO2, i tillegg til utbygging av ny fornybar energi.

Les også: Går sammen om CO2-rensing