.jpg)
Tall fra Elhub tyder på at 2023 kan bli et nytt rekordår for installasjon av solceller i Norge.
Elhub samler data på måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet, og er et av Statnetts datterselskap. Dataene som omtales her, gjelder kun solcelle-anlegg som er knyttet til kraftnettet.
I første kvartal i år ble det installert solceller med en effekt tilsvarende 50 MWp. Dersom installasjonstempoet fortsetter slik gjennom resten av året, kan det bli installert solceller med en kapasitet på 200 MWp i løpet av 2023.
I så fall kan rekordåret 2022 anse seg slått. Da bidro 153 nye MWp til en dobling av den samlede, installerte kapasiteten i Norge, og det ble installert mer kapasitet enn i alle foregående år til sammen.
Tror på en halv terawattime kraft fra solceller
Bjørn Thorud, teknologisjef i energitjenesteselskapet Aneo, har endog troen på at 2023 kan slå fjoråret enda lenger ned i solcelle-støvlene.
– Om installasjonstakten øker gjennom året, som det gjorde i fjor, kan vi gå mot 300 megawatt eller mer i løpet av året. Signalene fra installatører og andre i bransjen, tyder på en dobling eller tredobling, sier Thorud.
Dersom teknologisjefens spådommer slår til, vil solceller kunne stå for 0,5 terawattime (TWt) av samlet, norsk kraftproduksjonen ved utgangen av 2023, anslår han.
For at kraftproduksjonen fra solceller skal komme opp i en halv TWt innen nyttår, må det installeres solceller med en kapasitet tilsvarende om lag en 365 MWp i løpet av året.
Det vil i så fall utgjøre mer enn en dobling av den samlede, installerte kapasiteten her til lands. Ved utgangen av 2022 lå den på 299 MWp totalt.
– Fortsetter veksten videre, vil sol kanskje stå for én terawattime i 2024. Da begynner vi å komme opp i tall som har betydning for norsk kraftproduksjon, selv om det fortsatt er lite, sier Thorud.
Én terrawattime kunne tilsvart syv promille av den samlede, norske kraftproduksjonen på 146 TWt i 2022.
Frykter ikke lavere strømpriser
En del av solcelle-installasjonene som ble meldt inn i årets første måneder, har trolig blitt bestilt i god tid i forveien, da strømprisene jevnt over var høyere.
I mars meldte TU at det på enkelte steder var over ett års ventetid på solceller i privatmarkedet.
– Kan det høye installasjonstallene for i år være en «forsinket» effekt fra 2022, da strømprisene var høyere?
– Det er vanskelig å svare på. Det kan like gjerne dreie seg om anlegg som ble bygget i fjor, og som ikke ble meldt inn til nettselskapet før i år, så det kan slå begge veier, sier Thorud.
Installert kapasitet i et bestemt solcelle-oppdrag meldes inn til Elhub av installatørene. Akkurat når i prosessen dataene meldes inn, er usikkert.
Thorud frykter ikke for at lavere strømpriser etter hvert vil bremse veksten i solcellemarkedet.
– Lønnsomheten var god også før strømprisene steg. Det var bare ikke så mange som var klar over det.
Energikonsulentselskapet Thema anslår at spotprisene i Sør-Norge, der prisene de siste par årene har vært høyest, vil synke gradvis mot cirka 60 øre i løpet av de neste ti årene.
«Urealistisk lavt» solcelle-anslag fra NVE
Elhub opplyser til TU at det så langt i år bare er fire anlegg som er registrert med en kapasitet mellom 0,5 og 1 MW. Ingen anlegg har blitt registrert med en kapasitet over 1 MW så langt, og heller ikke i foregående år.
Det finnes imidlertid flere planer om å bygge ut solkraftverk i Norge. Blir et eller flere av disse registrert i år, vil det kunne gi en boost til solcelle-statistikken for 2022.
NVE har tidligere anslått at solenergi vil kunne levere 7 TWt kraft i Norge i 2040. Det fremstår nå som urealistisk lavt, mener Thorud.
– Da må man nesten komme med regelverk som bremser utviklingen.
