ENERGI

Nye regler for vindkraft på land er «rett rundt hjørnet»

Nye regler som kan åpne for mer vindkraft kommer før jul, lover regjeringen.

– Det kommer nye regler for vindkraft før jul, lover statssekretær Elisabeth Sæther (Ap), i Olje.- og energidepartementet.
– Det kommer nye regler for vindkraft før jul, lover statssekretær Elisabeth Sæther (Ap), i Olje.- og energidepartementet. Foto: Tia Karlsen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

– De nye reglene for vindkraftutbygging er rett rundt hjørnet. Deretter skal de ut på høring, før de kommer til Stortinget. Det sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), til Teknisk Ukeblad.

– De nye reglene kommer til Stortinget når høringen er over, sier hun.

– Høringsfristen er normalt 3 måneder og minimum 6 uker. Deretter skal innspillene behandles før vi vedtar forslag til lovpreposisjon som sendes til Stortinget for behandling, sier Sæther.

Til tross for kraftkrisen, er det ikke gitt tillatelse til et eneste nytt vindkraftverk her til lands siden 2019. Odal vindkraftverk, i Nord-Odal-kommune, er det siste som bygges i Sør-Norge på mange år. Årsaken er konsesjonsstoppen som den forrige regjeringen innførte i 2019.

Haga: – Vi har tapt tid

Norsk vindkraft

  • Det er 64 små og store vindkraftverk i Norge.
  • De leverte 11,8 terawattimer (TWh) i 2021.
  • Konsesjonssystemet skal nå endres, og ingen nye konsesjoner er gitt siden 2019.

Men nå lover Ap/Sp-regjeringen at det kommer nye regler for utbygging av vindkraft. Det kan åpne for mer vindkraft.

Hensikten er å implementere konsesjonsreglene i plan- og bygningsloven og slik gi kommunene mer innflytelse over vindkraftutbyggingen.

Sjefen for den norske vindkraftbransjen, Åslaug Haga, mener det har gått sakte med de nye reglene:

– Vi har utvilsomt tapt tid når det gjelder å nå klimamålet for 2030. Skal vi nå målet, må Norge ha 45 terawattime (TWh) ny kraft innen 2030, uttalte hun til TU i sommer.

Elisabeth Sæther legger likevel vekt på at det fortsatt er mulig å søke om konsesjon, så lenge kommunene ber om det.

– NVE fikk beskjed i brev fra Olje- og energidepartementet 8. desember i fjor om å se til føringene lagt av Stortinget i vindkraftmeldingen når de behandler nye søknader, sier hun til TU. Hun mener derfor at det blir feil å si at det fortsatt er konsesjonsstopp for vindkraft.

5 nye kraftverk på trappene

Likevel er det få som har søkt: I april åpnet regjeringen for at kommuner som ønsket det, kunne søke om å bygge mer vindkraft. Så langt har NVE fått inn 5 vindkraftsaker til behandling, etter samtykke fra kommuner. Disse er:

  • Søknad om Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune (700 MW).
  • Søknad om Laksefjorden vindkraftverk i Lebesby kommune (100 MW).
  • Søknad om Digermulen vindkraftverk i Gamvik kommune (100 MW).
  • Melding om Sandfjellet vindkraftverk i Gamvik kommune (400 MW).
  • Søknad om Utsira vindkraftverk i Utsira kommune (15 MW).

Dette er saker som har ligget inne hos NVE, men har vært stilt i bero siden konsesjonsstoppen i 2019.

– Ingen av disse sakene er per nå klare for å bli sendt på høring, skriver seniorrådgiver Erlend Bjerkestrand i NVE i en e-post til TU.

–  Vi avventer nye opplysninger/utredninger, og i Finnmarkssakene skal vi også først avholde oppstartsmøter med kommunene, blant annet for å avklare hvordan sakene skal behandles etter plan- og bygningsloven, skriver han.

I vindkraftmeldingen ligger det inne flere føringer for hvordan nye konsesjonssøknader skal behandles. Blant annet ønsker Stortinget krav til maksimal høyde på turbinene, vurdert for hvert enkelte vindkraftverk, skjerpede krav til miljø- og landskapshensyn, og kortere konsesjonsperioder.

2022 går mot å bli et rekordår for vindkraft i Norge, med en produksjon på opp i mot 14 TWh elektrisitet. Det er langt mer enn hva som ble produsert i 2021, da vindkraften leverte noe over 11 TWh, skal vi tro NVE.

Lover fortgang på havvind

Når det kommer til havvind har regjeringen fått kritikk fra både bransjen og miljøorganisasjonene for ikke å bruke nok midler på miljøundersøkelser. De krever 150 millioner til miljøundersøkelser.

Sæther i OED sier hun er fornøyd med at regjeringen har klart å prioritere 10 millioner til kartlegging av sjøfugl og 15 millioner til videre konsekvensutredning for havvind, i et ellers stramt budsjett. Hun vektlegger også at regjeringen selv har satt i gang grunnundersøkelser av havbunnen og bevilget 65 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i 2023 og foreslått en bevilgning på 30 millioner i statsbudsjettet for neste år.

– Det er arbeid som skulle vært gjort uansett, men nå gjør vi det i forkant av konsesjonstildelingene for å sikre fortgang og ar selskapene skal slippe å tape tid når de søker konsesjon, sier hun til TU.

Hun sier at de første områdene i Sørlige Nordsjø II vil lyses ut for havvind i første kvartal 2023, med mål om at de føreste tildelingene skjer før utgangen av 2023.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.