Satellittbasert veiprising kan gi en samfunnsgevinst på opptil 40,3 milliarder kroner dersom løsningen innføres i Norge og andre land. Det viser beregninger fra Menon Economics, men gevinsten er foreløpig i all hovedsak et framtidsscenario.
Konsulentselskapet har vurdert 46 transportforskningsprosjekter som er finansiert gjennom Forskningsrådet. Av fire dybdeanalyserte satsinger står forskningen på veiprising for rundt 90 prosent av den mulige samfunnsgevinsten.
Systemet beregner hva bilisten skal betale etter hvor langt, hvor og når bilen kjører, og hvor mye kjøretøyet forurenser.
Åtte år med forskning
Teknologien er utviklet gjennom en serie forskningsprosjekter med Sintef, Q-Free og Statens vegvesen som sentrale aktører.
Målet har vært å gjøre posisjonsbasert veiprising presis og rimelig nok til bruk i stor skala. I stedet for å registrere en bil når den passerer et bompunkt, kan systemet beregne prisen for hele kjøreturen ved hjelp av satellittposisjonering og digitale soner.
Dermed kan satsene varieres mellom ulike veier og tidspunkter. Kjøring på en belastet innfartsvei i rushtiden kan prises høyere enn en tur på en lite trafikkert vei, mens kjøretøyets utslipp også kan inngå i beregningen.
– Finansieringen av denne porteføljen med prosjekter har gitt en langsiktighet og bygget den tilliten blant prosjektpartnerne som skal til for å løfte idé til produkt, sier seniorforsker Petter Arnesen i Sintef i en pressemelding.
Skal testes i større skala
Sintef mener teknologien nå har nådd et modenhetsnivå som gjør den klar for markedet. Neste år skal løsningen etter planen testes i større skala i Grønn plattform-prosjektet Grønnby.
Menon knytter den mulige samfunnsgevinsten til mindre kø, færre ulykker, lavere utslipp og eksport av norsk teknologi.
Mer presis prising kan blant annet gi flere bilister et økonomisk motiv til å kjøre utenom rushtiden eller velge andre transportmidler.
Hvor lønnsomt veiprising eventuelt blir, avhenger i stor grad av politiske beslutninger, ifølge konsulentselskaper. Samtidig understreker de at effektene ligger langt fram i tid og er svært usikre.
Bare mellom 1 million og 50 millioner kroner av gevinsten fra de fire dybdeanalyserte prosjektene skal være realisert hittil.
Hvor skal Europa få sine batterier fra?
