– Norge har et høyt kraftoverskudd i dag, men vi regner med at det blir redusert fram mot 2030. Det kommer til lite ny kraftproduksjon, samtidig som forbruket vokser, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE i en pressemelding.
I fjor ble det produsert rekordhøye 161 TWh med kraft i Norge. Kraftoverskuddet ble på 23 TWh, noe NVE omtaler som historisk høyt.
Samtidig understreker de at det var store forskjeller i strømprisene mellom ulike deler av landet, som følge av ulik tilgang på kraft og begrensninger i kraftnettet mellom ulike deler av landet.
Tror på fortsatt kraftoverskudd
I sin nye analyse beregner NVE at Norge fortsatt vil ha et kraftoverskudd i 2030, men at det vil falle.
– I dag er kraftoverskuddet på om lag 15 TWh i et normalår, men NVE forventer at det vil falle til rundt 4 TWh i 2030. Lavere kraftoverskudd vil påvirke strømprisene og gjøre kraftsystemet mer sårbart, skriver de.
Et stort usikkerhetsmoment er hvordan utbyggingen av datasentre vil påvirke situasjonen.
– Den store jokeren er datasentre. Kraftforbruket til datasentre kan komme til å øke mye de neste årene, sier Lund.
Havvindprosjektet Goliatvind: : Milliardstøtte trekkes
Har økt kraftig
Lund viser til at kraftforbruket til datasentre øker sterkt globalt, og legger press på kraftpriser og kraftnettet i en rekke land.
– Norge er et attraktivt land for datasentre. Vi har lave kraftpriser, et kaldt klima og politisk stabilitet. Trolig vil mangel på nettkapasitet bli den viktigste begrensende faktoren for veksten i datasentre i Norge de neste årene, sier han.
På få år har kraftforbruket til datasentre økt fra nesten ingenting til rundt 3 TWh i Norge.
– I 2030 anslår vi at datasentre vil bruke rundt 8 TWh, men det kan bli enda mer, sier Lund.
– Vil ikke skje av seg selv
Med et lavere kraftoverskudd må Norge importere mer kraft gjennom året, sier Lund.
– Det vil gi oss høyere strømpriser og gjøre oss mer sårbare for værvariasjoner og uforutsette hendelser, både i og utenfor Norge, sier Lund.
Fram mot 2030 venter NVE «en betydelig forbruksvekst, økende regionale forskjeller i effektbalanse, og et voksende behov for nye nettanlegg og reinvesteringer».
De venter at kraftproduksjonen vil øke etter 2030, men påpeker at det ikke vil skje av seg selv.
– Det kraftsystemet vi har i dag er i stor grad resultatet av beslutninger tatt for flere år siden. Tilsvarende vil de valgene vi tar i dag om kraftnett, ny produksjon og nytt forbruk forme hva slags kraftsystem vi har om noen år, sier Lund.
Datasenter-topp om kjernekraft: – Mulig å kjøpe strøm som er noe dyrere enn i dag
