– Norge har et høyt kraftoverskudd i dag, men vi regner med at det blir redusert fram mot 2030. Det kommer til lite ny kraftproduksjon, samtidig som forbruket vokser, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE i en pressemelding.
I fjor ble det produsert rekordhøye 161 TWh med kraft i Norge. Kraftoverskuddet ble på 23 TWh, noe NVE omtaler som historisk høyt.
Samtidig understreker de at det var store forskjeller i strømprisene mellom ulike deler av landet, som følge av ulik tilgang på kraft og begrensninger i kraftnettet mellom ulike deler av landet.
Tror på fortsatt kraftoverskudd
I sin nye analyse beregner NVE at Norge fortsatt vil ha et kraftoverskudd i 2030, men at det vil falle.
– I dag er kraftoverskuddet på om lag 15 TWh i et normalår, men NVE forventer at det vil falle til rundt 4 TWh i 2030. Lavere kraftoverskudd vil påvirke strømprisene og gjøre kraftsystemet mer sårbart, skriver de.
Et stort usikkerhetsmoment er hvordan utbyggingen av datasentre vil påvirke situasjonen.
– Den store jokeren er datasentre. Kraftforbruket til datasentre kan komme til å øke mye de neste årene, sier Lund.
Bekymret over kommuners nei til vindkraft
Har økt kraftig
Lund viser til at kraftforbruket til datasentre øker sterkt globalt, og legger press på kraftpriser og kraftnettet i en rekke land.
– Norge er et attraktivt land for datasentre. Vi har lave kraftpriser, et kaldt klima og politisk stabilitet. Trolig vil mangel på nettkapasitet bli den viktigste begrensende faktoren for veksten i datasentre i Norge de neste årene, sier han.
På få år har kraftforbruket til datasentre økt fra nesten ingenting til rundt 3 TWh i Norge.
– I 2030 anslår vi at datasentre vil bruke rundt 8 TWh, men det kan bli enda mer, sier Lund.
– Vil ikke skje av seg selv
Med et lavere kraftoverskudd må Norge importere mer kraft gjennom året, sier Lund.
– Det vil gi oss høyere strømpriser og gjøre oss mer sårbare for værvariasjoner og uforutsette hendelser, både i og utenfor Norge, sier Lund.
Fram mot 2030 venter NVE «en betydelig forbruksvekst, økende regionale forskjeller i effektbalanse, og et voksende behov for nye nettanlegg og reinvesteringer».
De venter at kraftproduksjonen vil øke etter 2030, men påpeker at det ikke vil skje av seg selv.
.png){kind=logo}
– Det kraftsystemet vi har i dag er i stor grad resultatet av beslutninger tatt for flere år siden. Tilsvarende vil de valgene vi tar i dag om kraftnett, ny produksjon og nytt forbruk forme hva slags kraftsystem vi har om noen år, sier Lund.
Næringslivet tordner mot Statnett-stopp i Nord-Norge
