– Da vi fikk innovasjonsprisen fikk vi høre at ideen hadde større potensiale enn vi først hadde tenkt, sier Vegard J. Løwe.
Han er en av fem NTNU-studenter som tidligere i november ble belønnet for en idé som går ut på å fjerne flomvann fra bakken.
48-timers konkurranse
Teknisk Ukeblad møter studentene på Gründerbrakka på Gløshaugen i Trondheim. Her jobber en rekke studenter med ideer og konsepter som muligens kan bli Norges neste store eksportvare.
NTNU-studenente deltok nylig i konkurransen Your Extreme arrangert av Kongsberg i samarbeid med NTNU. Her konkurrerte de mot rundt 50 andre studentgrupper.
Konkurransen, som bare varer i 48 timer, skal inspirere til kreativitet og nytenking blant studentene.
Fra dronehanske til flombekjempelse
Årets tema var urbanisering og samspillet mellom hav og land. De fem NTNU-studentene jobber til daglig i oppstartsselskapet Ntention. Her utvikles en hanske som kan styre droner, blant annet på Mars. Teknologien utvikles i samarbeid med NASA Haughton-Mars Project og har allerede høstet stor anerkjennelse.
Gjennom oppgaven Your Extreme-konkurransen fikk de en liten "pause" fra dette arbeidet.
– Du kan si at Your Extreme-prosjektet var en fin pause for oss. At vi også fikk en pris var naturlig nok ekstra hyggelig, sier studentene.
Biomimikk
I den prisvinnende oppgaven skrev studentene om hvordan en kan hindre at store mengder vann samler seg på bakken som følge av økt nedbør og klimaendringer.
De så spesielt på områder av verden som ikke har et like godt vann- og avløpssystem som i Norge. Etter en intensiv idémyldring fant de ut at de ville utvikle en løsning der de etterligner trærnes kapillæreffekt, altså trærs evne til å suge opp vann fra bakkenivå og ut til greinene.
Mye av svaret ligger i det de kaller biomimetisk respons på oversvømmelse. Dette er kort fortalt en etterligning av naturens egen metode for transportering av vann.
– Løsningen vår går ut på å bruke et velkjent fenomen fra naturen, nemlig kapillæreffekten i trær. Det finnes trær som er over 100 meter høye som klarer å suge opp væske fra røttene og opp til toppen av trekronene, sier Løwe.
I oppgaven skriver de at vann og mineraler blir tatt opp fra grunnen av røttene og transportert gjennom nettverk av vedvev frem til bladene. Dette vedvevet består av tynne rør som har en diameter på mellom 8 og 800 mikrometer. Trærne har svært mange slike rør, og det er nettopp dette som gjør det mulig å suge vann vertikalt opp gjennom stammen og ut til greinene høyt over bakken.
Lavastrømmen avtar på Island
Bambuspaneler
Det overordnede målet i oppgaven var å fjerne flomvann fra grunnen slik at det ikke skaper problemer for avløpssystemene. De tok utganspunkt i asiatiske land der infrastrukturen på vann- og avløpsnettet ofte er dårligere enn her hjemme.
Ved å bruke paneler av bambus ser studentene for seg at de kan etterligne kapillæreffekten. I tillegg til at bambus tar opp vann ekstremt effektivt, er det nemlig også lett tilgjengelig i Asia. Det er også et billig og solid materiale.
Volvos batteripartner tar stort skritt
Kan brukes som drikkevann
Gjennom å plassere bambus enten utenpå eksisterende vegger, eller i selve veggen, ser studentene for seg at vannet kan suges opp fra bakken. Skal samlingen av kapillærrør være i stand til å ta opp vann og samtidig holde urenheter utenfor, brukes en syntetisk membran som baserer seg på naturlig osmose.
Små hull i membranen på mikro- og nanonivå gjør det bare mulig for vannmolekyler å passere. Membranen sørger på denne måten at bare rent vann kommer gjennom rørene. Dette fører igjen til at vannet som har ligget på bakken kan brukes om drikkevann.
Gjenbruk av plast
Studentene ser for seg en løsning som består av tre lag, der bambus er det ytterste og beskyttende laget. Innerst vil de plassere et plastrør produsert av plastavfall.
– Å produsere denne typen rør er ikke vanskelig. Samtidig er det bærekraftig å bruke plastavfall på denne måten, sier studentene.
De sier også at bambusrørene også kan plasseres der det er størst behov.
– Vi har sett på mulighetene til å plassere bambus rundt lyktestolper, benker og andre gjenstander. På denne måten kan en få bort vann fra bakken nærmest overalt. Dette tror vi kan ha stor samfunnsmessig nytteverdi. Vi har søkt opp dette, men har ikke funnet noe tilsvarende på markedet, sier de.
Ber om å redusere produksjonen: : – Må sørge for minst mulig risiko
