– Interessen for USA har eksplodert, sier leder Hilde Skeie i Internasjonal seksjon ved NTNU.
Språk, akademisk kvalitet, kultur og geografi er avgjørende faktorer for at NTNU-studenter ønsker seg over dammen.
– Dessuten kan USA by på alt mulig, fra ski i Colorado, til strender i Santa Barbara, sier Skeie.
For værsyke trondheimsstudenter virker strendene å være spesielt forlokkende.
– Mange vil til San Diego og Santa Barbara, og akkurat det kan nok også ha noe med været å gjøre. Her ligger det en liten klimafaktor, tror Skeie.
60 NTNU-ere studerer i Santa Barbara, mens godt over 100 har tatt turen til UC Berkeley utenfor San Francisco.
«It never rains in Southern California»
Totalt er 271 NTNU-studenter på utveksling i California dette skoleåret. Den solrike stillehavskysten er den desidert mest populære delstaten for NTNU-ere. Og populariteten øker. University of California, San Diego (UCSD) hadde besøk av 38 NTNU-studenter forrige skoleår, mens hele 100 NTNU-ere har funnet veien dit i år.
– Jeg fikk helt sjokk første skoledag, sier Jonas Fløtre (23), student på sivilingeniørprogrammet i industriell mekanikk.
– Det var overveldende mange nordmenn her. Jeg hadde hørt at det var mange, men hundre NTNU-studenter?! Vi må jobbe litt for at det ikke skal bli en norsk koloni her borte.
– Men det har det allerede blitt, repliserer Andreas Strøm (22).
De to fjerdeårsstudentene fra NTNU studerte sammen på Gløshaugen, og nå bor de sammen med fire NTNU-venner i San Diego.
– Får språktrening
På campusen i San Diego er tettheten av nordmenn så høy at de stadig treffer studiekamerater fra Trondheim. Likevel understreker studentene at de gjennom blant annet ukentlige øvinger tvinges til å samarbeide med amerikanske studenter. Og dermed får de den språklige stimulien de er kommet for.
– Jeg ville til et engelskspråklig land. Jeg hadde også kontakt med noen som var her i fjor, som anbefalte stedet, forteller Jonas.
NTNU har laget en ordning som gjør det enklere å dra på utveksling til de to UC-skolene i San Diego og Santa Barbara.
Industriell økonomi og teknologiledelse og Bygg- og miljøteknikk er linjene med flest studenter i San Diego i år. Men de fleste studieretningene ved Gløshaugen er godt representert ved UCSD.
Misliker norske ghettoer
Selv om Hilde Skeie er glad for å sende så mange studenter som mulig til utlandet, er hun ikke bare glad for strømmen til California.
– For meg gjør det ingenting med store ansamlinger av NTNU-studenter i andre land, men jeg liker dårlig at store grupper norske studenter samler seg på samme institusjon. Da er ikke internasjonaliseringsgraden like stor, påpeker Skeie.
Temaet har vært oppe til debatt hos Internasjonal seksjon. Skal NTNU satse på noen få, brede utvekslingsavtaler til utvalgte institusjoner, eller skal den generelle søknadsprosessen for å komme til utlandet forenkles?
– Jeg vil ikke si dette har vært en opphetet diskusjon, men det har vært diskutert veldig mye internt, forteller Skeie.
Dekanus Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har imidlertid ingen betenkeligheter med å sende studentene gruppevis til utlandet.
– Amerikanske universiteter er rangert blant de beste i verden og er veldig gode på forskning og utdanning. Vi ser positivt på at norske studenter reiser dit og vil stimulere slike opplegg.
Surfer på svak dollar
En stupende dollarkurs gir norske studenter ekstra lommepenger i USA.
Ved nyttår kostet en amerikansk dollar godt over sju norske kroner. I starten av desember fikk du en dollar for 5,61 kroner.
I år er det 581 nordmenn som tar en del av utdanningen sin i USA. Informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen bekrefter at en svak dollarkurs mot en sterk, norsk krone gir nordmenn anledning til å oppleve en amerikansk drøm i år.
– Studenter i USA kommer godt ut på grunn av valutakursene, sier hun.
Mjærum forklarer at Lånekassens system skal garantere at studenter ikke taper på valutaendringer. 1. april hvert år fastsettes valutakursene som Lånekassen beregner studentenes lån og stipend ut ifra. Det er utbetalingstidspunktet som er avgjørende for om de får kompensasjon eller ikke.
– Dersom kursen endres mer enn én prosent, får de kompensasjon dersom det skulle gå i deres disfavør. Dersom studentene tjener på valutaendring, blir de ikke trukket i støtte, forteller Mjærum.
En student som i år får 10 000 dollar i støtte til å betale skolepenger, får utbetalt 67 000 kroner, ettersom kursen var 6,7 per 1. april. Dersom utbetalingen kom i oktober får studenten likevel 67 000 kroner, selv om kursen da var 5,9. Studenten behøver imidlertid bare å betale 59 000 kroner i skolepenger og sitter igjen med et ekstrabeløp på 8 000 kroner.
