Klar på Mars i 2021: Om tre år skal Mars 2020 Rover se etter liv eller livsbetingelser på Mars.
Klar på Mars i 2021: Om tre år skal Mars 2020 Rover se etter liv eller livsbetingelser på Mars. (Foto: NASA)
EKSTRA

Romfartsindustri

Norsk radar klar til å hjelpe Nasa med å finne liv på Mars

Kan se inntil 100 meter ned i bakken.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I konkurranse med flere internasjonale forskningsmiljøer, fikk Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) oppdraget med å konstruere radaren som skal hjelpe NASA å finne ut hva som befinner seg under Mars-overflaten. Og i dag kunne RIMFAX — Radar Imager for Mars' Subsurface Exploration — endelig vises fram.

Det er ikke lenge til den skal sendes til USA, og i mars 2020 skal den være med på NASAs neste store marsferd. Da skyter de opp raketten som skal ha med seg et et tonn tungt kjøretøy, Mars 2020 Rover.

RIMFAX er et av syv instrumenter som skal brukes til å finne informasjon om mulig liv på vår røde naboplanet. Oppgaven er å se ned i bakken og avsløre geologiske strukturer.

Kan se inntil 100 meter ned i grunnen

– Den bakkepenetrerende radaren vi har utviklet, er svært godt egnet til å se ned fra Marsoverflaten. Bakkeradarer har problemer med vann i væskeform, men det er det ikke på Mars. Er det vann i bakken roveren kjører over så er det i form av is, og det går fint. Vi tror RIMFAX vil kunne se minst ti meter ned, og opptil 100 meter ned i enkelte strukturer. Det betyr at vi får en kontinuerlig geologisk profil etter hvert som kjøretøyet beveger seg forover, sier forskningsleder ved (FFI), Svein Erik Hamran.

Han gleder seg til de første signalene kommer inn fra radaren i 2021 etter en over syv måneder lang ferd mot planeten. Signalene skal tolkes på FFI.

Den norske radaren er et av syv instrumenter som skal utforske Mars. Foto: NASA

Alt er lagt til rette for at radaren skal overleve alle påkjenninger den utsettes for. De største belastningene er vibrasjonene antennen og elektronikken får under selve oppskytningen. Deretter kommer sjokket som oppstår når wirene som fester roveren til den rakettdrevne «skycrane» klippes av med sprengstoff i det kjøretøyet er vel plassert på overflaten.

Hamran forteller at de har testet radaren både på Svalbard og i ørkenområder i Utah i USA.

– Ingen vet hva som er under overflaten på Mars. Men nå kan vi endelig få se hva som er under bakken, sier han.

Helnorsk samarbeid

Hamran peker på at dette ikke har vært et prosjekt de har jobbet med alene. De har samarbeidet med flere norske miljøer både i forbindelse med bygging og elektronikk, og Norsk Romsenter har vært med å støtte prosjektet.

Det er ikke denne elektronikkenheten som skal til Mars, men en helt lik enhet som ingen får røre. Foto: Odd R. Valmot

Radarkompetansen ved FFI har sin bakgrunn i helt spesielle behov, som å kunne se gjennom murvegger. Alt rundt radaren er bygget i Norge. Det eneste som har skjedd i utlandet, er at antennen er lakkert i USA med en svært spesiell silisiumholdig lakk.

Forskningsleder på FFI, Svein Erik Hamran, har ledet RIMFAX-prosjektet. I bakgrunnen ligger radarantennen som skal monteres på undersiden av roveren. Foto: Jan Moberg

– Å bli valgt ut som den beste løsningen for å se ned i Marsoverflaten, og få lov å levere et slikt prosjekt til NASA, ville nok de fleste tenkt på som umulig. Det er et godt eksempel på hva norsk forsvarssektor kan levere innen trekantsamarbeidet mellom FFI, Norsk industri og Forsvaret. I dette tilfellet var Forsvaret byttet ut med NASA og det er jo en stor fjær i hatten, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som var til stede da radaren ble vist fram.

Skal jobbe i tre år

Prosjektet som skal kjøre Mars 2020 Rover har en varighet på tre år.

– Etter det er det høyst sannsynlig at roveren vil fortsette å operere, kanskje så lenge som ti år. Den drives av varme fra nedbryting av plutonium som omdannes til strøm i termoelektriske elementer. Men det betyr ikke at vi kan sløse med strøm, sier Hamran.

RIMFAX-radaren trenger rundt 9 watt når den er i gang, men strømmen skal også drive de andre instrumentene på roveren og motorene som sørger for fremdriften på Mars-kjøretøyet.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå