Tidligere denne måneden ble to europeere, tre russere og en kineser stengt inne i en spesialbygget tank. Der skal de oppholde seg i 520 dager. Forsøket er den mest realistiske utprøvingen av en Mars-reise gjennom tidene og blir arrangert i Moskva av blant andre den europeiske romorganisasjonen ESA.
Både NASA og ESA har planene klare for en ekspedisjon til Mars, men den psykologiske faktoren står fremdeles som et hinder for å sende mennesker så langt ut i rommet.
Professor Gro Mjeldheim Sandal ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen leder et internasjonalt forskerteam som skal følge de seks forsøkspersonene i Mars500-prosjektet. Forskerne skal finne ut hvordan den enkelte og besetningen som team tilpasser seg over tid, og forhold som påvirker helse og prestasjoner. Sandal skal blant annet undersøke hvilke personlige verdier som påvirker dem mest under ekstreme forhold.
Motivasjon avgjørende
– Verdiene til deltakerne, enten de er koblet til spenning, arbeid eller familie, forteller hva som kan støtte og motivere astronauter på en langvarig romferd, sier Sandal.
Ifølge professoren kan personlige verdier forklare hva som er spesielt belastende og vanskeligst å gi avkall på for Mars-astronautene. Under et tidligere forsøk oppsto det for eksempel sterk misnøye med maten.
– Dette kunne vi ha forutsett ved å finne ut om personene setter sensuell nytelse høyt, sier Sandal. Ulikheter i verdier kan også skape spenninger mellom deltakerne. Ikke minst gjelder dette i flerkulturelle besetninger med store forskjeller i syn på ledelse, samarbeid og behovet for fastlagte prosedyrer.
Halvtime etterslep
Sandal forsket også på den innledende runden til Mars500-prosjektet, da testastronautene ble isolert i 105 dager.
– Vi oppdaget at konfliktene og spenningene innad i besetningen økte når kommunikasjonen med kontrollrommet ble kuttet ned, forteller Sandal.
Med dagens teknologi vil en bemannet romferd til Mars ta minst 520 dager, inkludert 240 dager fram, 30 dager på overflaten og 250 dager til returreisen. Lengst borte fra jorda kommunikasjonen med bakkekontrollen være en halv time forsinket.
– En halv time er lenge å vente på svar i en krisesituasjon, påpeker Sandal. Hun viser til at astronauter har en tendens til å rette sine frustrasjoner mot bakkemannskapet.
– Da kontakten med bakkemannskapet ble forsinket, økte spenningene innad i besetningen, sier Sandal.
Utvikler tunnellsyn
Ved visse militæroperasjoner og andre tilfeller av langvarig isolasjon har forskerne sett at besetningen utvikler ”tunnellsyn” som kan bli en sikkerhetsrisiko for operasjonen. Besetningen blir likere i hvordan de løser oppgaver og kan utvikle et svært negativt syn på utenforstående. Dette kan blokkere en effektiv kommunikasjon med bakkemannskapet.
Testastronautene ble holdt øye med og filmet av forskere utenfor. De ble også utsatt for ufortsette hendelser som nedstengning av luftkondisjoneringsanlegget i flere dager, slik at temperaturen steg kraftig inne i boenheten. Mot slutten av oppholdet fikk mannskapet plutselig beskjed om at motoren hadde sluttet å virke. Alt for å se hvordan testastronautene reagerte på og løste utfordringer.
Utfordringer i kø
Italiensk-columbianske Diego Urbina (26) og franske Romain Charles (31) er blant de seks astronautene som skal bo i den lufttette tanken under Mars500-forsøket. De to europeerne ble valgt ut etter virkelige kriterier for astronauter, som omfatter fysisk og psykisk helse, utdanning, arbeidserfaring og personlige egenskaper.
De seks personene skal bo på 3,6 ganger 20 meter, og selv om de følger alle rutiner for en romferd, blir dagene monotone. Mesteparten av tiden vil gå med til å vedlikeholde utstyr, utføre vitenskapelige eksperimenter og trene. Samtidig må astronautene leve tett innpå hverandre og klare å håndtere praktiske, personlige og kulturelle uenigheter. I rommet lever astronautene hovedsakelig på spesiallaget frysetørret mat.
Forskerne jobber intenst med å å finne planter og dyr, for eksempel jordbær og silkeormer, som er egnet til dyrking i rommet. Både luft og vann må resirkuleres totalt, og et apparat for resirkulering av urin er allerede i drift på romstasjonen.
Mars500 skal også teste om mennesker får nok søvn og hvile i et miljø helt uten dag og natt eller årstider. Søvnmangel eller søvnforstyrrelser går utover både konsentrasjon, arbeidsinnsats og humør, og kan være en trussel mot romferden.
Siden astronautene kommer til å ha lite kontakt med jorda under visse deler av reisen, må de fatte mange beslutninger på egenhånd. Ved hjelp av et spesialutviklet dataspill skal hver enkelt astronaut utstyres med en virtuell assistent som analyserer situasjonen og anbefaler handlinger.
Mister bein- og muskelvev
I tillegg til psykologiske utfordringer står en rekke fysiske forhold i veien for å gjennomføre en bemannet reise til Mars. Romfartøyet og landingsmodulen må blant annet beskytte mot dødelig kosmisk stråling fra sola og andre himmellegemer.
Et annet problem er mangelen på tyngdekraft, som fører til at menneskekroppen bygger ned både muskler og bein. Selv med flere timers trening hver dag, forsvinner beinmassen opp til fem ganger raskere på en romferd enn på jorda. Forskergruppene i Mars500-prosjektet håper å finne en kombinasjon av spesielle kosttilskudd og riktig trening for å redusere tapet av bein- og muskelvev.
