Et nytt forslag fra EU-kommisjonen om å sette krav til tildelingen av gratis klimakvoter, får betydelig motstand fra norske bedrifter. Det viser innspillene de har sendt til Miljødirektoratet:
Forslaget «skaper ikke gode insentiver», skriver Hydro.
Det «skaper risiko for at enkelte økonomisk lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført», skriver Yara.
«Vi er sterkt bekymret for konsekvensene av den foreslåtte modellen», skriver Offshore Norge.
Norsk næringsliv er kritiske. Og det er kanskje ikke så rart – EU-kommisjonen har nettopp bedt dem om å gjøre ferdig leksene sine før de får lørdagsgodtet.
Nytt kvotesystem
Bakgrunnen er at EU arbeider med å oppdatere det såkalte kvotesystemet (ETS) for 2030-årene. Målet er åfortsette å kutte utslipp, samtidig som europeisk industri skal overleve i møte med sterk internasjonal konkurranse. Forslaget legger opp til å kutte utslipp fra blant andre kraftprodusenter, industri og luftfart med omtrent 87 prosent innen 2040.
Én klimakvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO2. Bedrifter som slipper ut mer enn de får tildelt gratis, må kjøpe resten. Antallet kvoter i systemet reduseres over tid. Dermed må utslippene ned, selv om noen bedrifter fortsatt får deler av kvotene gratis.
EU-kommisjonen ønsker altså å styrke insentivene til å kutte utslipp. Da må det bli slutt på at europeiske selskaper mottar gratiskvoter, selger dem på markedet og investerer pengene i andre ting enn utslippskutt. Nå skal 80 prosent av gratiskvotene gjøres betinget av at bedriftene lager en femårsplan for utslippskutt. Kun hvis de gjennomfører utslippsplanene, får de tildelt de resterende 20 prosentene.
Det er snakk om store pengestrømmer, og millioner tonn CO2, bare i Norge. I 2025 fikk norsk industri tildelt 11 millioner gratis klimakvoter, til en estimert verdi på 9 milliarder kroner. Mesteparten gikk til landbasert industri, som får 8 av 10 utslippstillatelser gratis.
Advarer mot A- og B-lag
De nye betingelsene er ikke spesielt populære hos norsk næringsliv, viser høringsinnspillene til kommisjonens forslag. Der får de nye betingelsene nærmest unison refs.
Bransjeorganisasjonen Norsk Industri mener at betingelsene strider mot logikken bak gratiskvotene: At europeiske bedrifter skal beskyttes mot urettferdig konkurranse fra utenlandske bedrifter som slipper karbonkostnader.
De mener at det i mange tilfeller vil være så dyrt å investere i utslippskutt at bedriftene heller vil betale for kvotene enn å motta betingede gratiskvoter. Logikken er at hvis kostnaden ved å kutte utslipp er høyere enn kostnaden ved å kjøpe kvoter, vil bedriftene økonomisk sett være tjent med å betale for utslippene fremfor å gjøre de nødvendige investeringene for å få gratiskvotene.
Organisasjonen frykter også at EU-kommisjonens forslag vil lage et A- og et B-lag. Kommisjonen ønsker nemlig at de 10 prosent «beste» bedriftene skal slippe å investere i utslippskutt på nytt. Motivasjonen er her å belønne dem som allerede har kuttet utslipp.
Offshore Norge er enda mer kritiske. De advarer mot at mange prosjekter, for eksempel de med kort gjenværende levetid, ikke er aktuelle for utslippskutt. De ber rett og slett om at forslaget fjernes:
«Vilkårene er i motstrid med intensjonen og medfører vesentlig usikkerhet for investeringer, ekstra administrativ byrde, og gir uforholdsmessige konkurranseulemper til anlegg med kort gjenværende levetid og tiltak med lange ledetider», heter det i innspillet fra bransjeorganisasjonen.
Heller ikke NHO er overbevist om at de nye betingelsene vil slå positivt ut, og de stiller spørsmål ved om bedriftene står igjen med nok beskyttelse mot karbonlekkasje.
«Gratis tildeling og CO2-kompensasjon er mottiltak mot karbonlekkasje. NHO er opptatt av at nye betingelser ikke svekker denne funksjonen, øker den administrative byrden eller reduserer forutsigbarheten for bedriftene.»
.png){kind=logo}
Samspill med andre pengesekker
Samtidig åpner blant andre NHO og Fornybar Norge for at ordningen kan justeres. Da «må det også avklares hvordan disse kravene skal fungere i praksis og ses i sammenheng med de nye investeringsvirkemidlene», skriver NHO. Med andre ord kan det være at kommisjonens tilnærming fungerer, så lenge bedriftene får nok hjelp til å kutte utslipp gjennom andre støtteordninger.
EU-kommisjonen har nemlig foreslått flere nye ordninger som skal sikre finansiering til utslippskutt i industrien – ikke bare gratiskvotene. Et viktig tiltak er at medlemslandene skal tvinges til å investere i utslippskutt. Rundt to tredeler av kvoteinntektene samles inn av medlemslandene, og kommisjonen ønsker at minst 50 prosent av disse skal øremerkes klimatiltak i ETS-sektorene. Dette gjelder ikke for EØS-landet Norge, som ikke har en felles finanspolitikk med EU.
Resten av inntektene har også gått til fond som skal bidra til å finansiere omstilling: Innovasjonsfondet og EUs gjenreisingsfond er begge ordninger som deler ut penger til utslippskuttende teknologi som karbonfangst og -lagring, hydrogen og biodrivstoff.
I kommisjonens nye forslag er det lagt opp til at en ny avkarboniseringsbank, finansiert med 800 millioner kvoter, også skal finansiere bruken av klimavennlig teknologi.
Heier på øremerking
Dermed er det flere ordninger som skal bidra til å bringe ned kostnadene for industrien, samtidig som betingelsene strammes inn. Dette høster lovord fra den norske klimabevegelsen.
«Det er bra at EU-kommisjonen krever at 50 prosent av inntektene fra EUs kvotesystem brukes på tiltak for utslippskutt» skriver miljøstiftelsen Zero.
«Skift støtter forslaget om at minst halvparten av statenes kvoteinntekter skal brukes til avkarbonisering av sektorene som omfattes av ETS, og mener Norge bør følge samme prinsipp», skriver Skift – næringslivets klimaledere.
Nå skal CO2-krana stenges saktere
