Europa sliter med å levere Ukraina nok våpen og ammunisjon. En kritisk årsak er mangel på innsatsfaktorer som TNT og nitrocellulose – helt avgjørende for granater, bomber og drivladninger.
I dag har Europa kun én produsent av Tri-Nitro-Toluen (TNT): Nitro-Chem i Polen. Årsproduksjonen er rundt 12.000 tonn, tilsvarende ladninger til om lag én million granater, som leveres både med droner, kanoner og missiler.
Ukrainas behov er mer enn tre ganger så stort. Til sammenligning produserer Russland rundt 50.000 tonn TNT årlig.
Avhengig av India og Kina
Situasjonen er enda mer alvorlig for nitrocellulose, nødvendig drivmiddel til granater og missiler. Europeisk produksjon anslås til 4.500–10.000 tonn per år, mens behovet ligger rundt 20.000 tonn.
Europa er derfor avhengig av import fra blant annet India og Kina, en sårbarhet som svekker europeisk forsvarsevne og støtten til Ukraina.
Riktignok er ny kapasitet på vei: Finland bygger TNT fabrikk i Pori, og svenske Swebal planlegger produksjon av TN i Nora. Chemring Nobel planlegger produksjon på Hurumlandet, men skal ikke produsere TNT eller nitrocellulose, «arbeidshestene» i krigføringen.
Chemring Nobel skal øke eksisterende produksjon av de mer moderne eksplosivene HMX, RDX og NTO. Disse er dyrere og mer krevende å produsere. Så denne produksjonen blir verdifull, men ikke tilstrekkelig. Disse eksplosivene har høyere detonasjons-hastigheter enn TNT, og brukes gjerne til systemer der vekt betyr mye, for eksempel missiler og langtrekkende droner, og brukes i mindre omfang enn både TNT og nitrocellulose.
Finnes på Mongstad
Norge har både råvarer og kompetanse til å bidra. Toluen til TNT produseres på Mongstad. Borregaard har spisskompetanse på spesialcellulose, nødvendig for nitrocellulose.
Sammen med Nammo, Dyno Nobel og Kongsberg-miljøet kan dette danne en strategisk industriklynge for militære eksplosiver.
Å bygge slik kapasitet tar tid. Nettopp derfor er det ingen tid å miste.
Slik sparer du batteriet i vinterkulda
