Fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud er den ansvarlige statsråd for ikt-politikken i Norge. 7. januar fikk hun overlevert Digitutvalgets rapport av leder Torgeir Waterhouse. (Bilde: Skjermbilde)

Bredbånd:

Norge trenger en ikt-statsråd

LEDER: Ikt-politikk og tjenester bør samles i ett departement.

Bredbånd til alle, proklamerte regjeringspartiene på Soria Moria for snart åtte år siden. Fire år seinere ble løftet gjentatt.

Teoretisk kan riktignok over 99 prosent av befolkningen i Norge få tilgang på bredbånd – via bakke- eller satellittnett – men det er ikke snakk om raskt og godt bredbånd.

For over tre år siden vedtok regjeringen at det gamle TV-nettet skulle brukes til bredbånds-utbygging. Det var en kamp TV-bransjen tapte, mens de store teleoperatørene jublet.

Nå kunne de få tilgang til 800 MHz-frekvensen som ville gi alle nordmenn tilgang til langtrekkende, superrask 4G

For å gi et bilde på kvaliteten: 800 MHz-båndet vil kunne gi meg minst 10 ganger raskere bredbånd enn det jeg har med mitt adsl-abonnement.

Men hva har skjedd? Ingenting.

Alle vet hvor viktig et superraskt bredbånd er for økt aktivitet og effektivitet, spesielt ute i distriktene. Paradokset er at Samferdselsdepartementet, som i snart åtte år har vært styrt av Senterparti-statsråder, ikke har klart å realisere et av de viktigste fundamentene i egen partipolitikk.

Kan det være fordi en vei eller en bru vurderes som viktigere distriktspolitikk enn framføringsveier for telenettet?

Norge var blant de første til å forstå den samfunnsmessige betydningen av 800 MHz-båndet, da regjeringen ignorerte TV-toppenes lobbyvirksomhet i 2009.

Nå risikerer vi jumboplass i Europa.

Ikt-politikken i Norge styres av minst tre departementer.

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud har det overordnede ansvaret for de politiske rammebetingelsene for ikt-sektoren, men hun har som kjent hodet fullt av mange andre saker, om alt fra statens bygg- og eiendomspolitikk til kirkesaker og spørsmål om samer og andre minoriteter.

Marit Arnstad skal sørge for infrastrukturen i telenettet, selve livsnerven for all it-utvikling, men har nok både mest kunnskap og størst interesse av å få gjennomslag for Nasjonal Transportplan og tidenes løft innen vei og jernbane.

22. juli-kommisjonen dokumenterte uenighet bak manglende utbygging av nødnett og svikt i kommunikasjonssystemer. Derfor har regjeringen lagt alt ansvar for sivil ikt-sikkerhet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Norge tapte trolig kampen om Cerns datasenter nettopp fordi regjeringen nølte og lot saken dvele mellom flere statsråder.

Digitutvalgets nye rapport konkluderer med at bredbåndskapasitet er avgjørende for all verdiskaping. Utvalget beskriver behov for overordnet samordning på en rekke områder og foreslår en stilling som digitaliseringsdirektør for Norge.

Bredbånds-fadesen viser at vi har større behov for en handlekraftig ikt-statsråd hvor både infrastruktur og tjenester samles i ett departement.

Les også:

IT-bransjen raser mot myndighetenes brutte bredbåndsløfter

 

Nødnettet trenger mer spektrum