– Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og vi skal gjøre vår del av dette, slo statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast på en pressekonferanse fredag.
– Som jeg har sagt tidligere: Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi har hatt siden andre verdenskrig.
Det nye prosentmålet skal vedtas på Nato-toppmøtet i Haag neste uke. Det innebærer en betydelig opprustning for Natos 32 medlemsland.
Både Sverige og Danmark er blant landene som allerede har erklært at de støtter et 5-prosentmål.
Nye styrkemål
Den siste tiden har Nato både vedtatt nye styrkemål, det vil si hvilke militære kapasiteter de enkelte landene skal bidra med til et felles forsvar, og en ny kommandostruktur.
Støre peker på at forpliktelsen om 5 prosent er i tråd med de viktigste prioriteringene i Nasjonal sikkerhetsstrategi.
– Her slår vi fast at vi raskt må styrke vår forsvarsevne og gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. Det vil vi nå følge opp sammen med våre allierte i Nato, sier han.
– Men det er et strekk mellom det vi har av folk, materiell og planer. Det trenger vi å fylle, påpeker Støre.
Todelt
5-prosentmålet er todelt: 3,5 prosent skal gå til rent forsvar og forsvarsmateriell, mens 1,5 prosent er utgifter fra sivil sektor som bidrar til å understøtte forsvarsevnen.
Dette kan være investeringer i infrastruktur, sivil beredskap, energi- og forsyningssikkerhet, tiltak mot hybride trusler og cybertrusler og økt kapasitet i forsvarsindustrien.
Dermed er det ikke bare forsvarssektoren som vil bli styrket av 5-prosentmålet.
– I en alvorlig krise eller krig er vi helt avhengige av at Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider tett. Det er derfor viktig at vi setter sivil side i stand til å løse sin del av denne jobben, sier Støre.
På spørsmål fra NTB utelukker han ikke at et forsterket Nato-mål kan bety flere vernepliktige.
– I forsvarsplanen ligger det inne en økning av antall vernepliktige med 4000, og en økning av ansatte i Forsvaret med 4000. Disse kan bli endret, sier Støre.
Tidslinjen ennå uavklart
På Nato-toppmøtet er det ventet at en av dragkampene vil gjelde når 5-prosentmålet skal være innfridd.
Nato-sjef Mark Rutte har antydet 2032, mens flere land, blant dem Sverige, mener at målet må være innfridd allerede i 2030.
Støre ville fredag ikke bekrefte hvilket forslag Norge vil støtte, men sier at fristen vil være «et stykke inn på 30-tallet».
Den nylig framlagte forsvarsplanen for Norge strekker seg til 2036, men må altså oppjusteres kraftig.
Kampen om Grønland er et spill om Nato
Dialog med Stortinget
Som NTB rapporterte torsdag, kan kravet om 5 prosent til forsvar bety økte forsvarsutgifter på 50 milliarder kroner i året fra rundt 2030.
Støre erkjenner at dette vil bety at det blir mindre penger til andre gode formål på statsbudsjettet.
– Vi kommer ikke til å kutte i velferden, men det vil bli «mindre mer», sier han.
Regjeringen skal nå diskutere saken med Stortinget.
Høyre varsler at de støtter regjeringens beslutning om å si ja til 5-prosentmålet.
– Høyre har denne våren tatt til orde for at vi må se på om noen deler av langtidsplanen kan framskyndes for å styrke Forsvaret raskere, sier leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide (H).
I motsatt ende av skalaen ligger Rødt.
– Dette er forsvarspolitikk i bakvendtland. Erna Solberg hadde rett da hun sa at prosentmålet er tull, for det gir oss ikke nødvendigvis bedre forsvar, sier tidligere partileder Bjørnar Moxnes.
Støtter ikke
Dagens prosentmål er 2 prosent. Norge ligger allerede godt over: I år ligger vi an til å bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar, inkludert den militære støtten til Ukraina.
Men for mange land innebærer det nye målet mer enn en dobling av forsvarsutgiftene i årene framover.
Spania, Italia og Belgia er blant landene som først kommer til å nå 2-prosentmålet i år.
Et vedtak på Nato-toppmøtet må være enstemmig, men Spania har kunngjort at de ikke vil støtte et 5-prosentmål.
De neste dagene skal også Norge ha samtaler med Spania, sier Støre.
– Vi skal jobbe fram mot tirsdag med sikte på å få til en enighet, sier han.
– Må hindre våpenkappløp
På spørsmål om hvorvidt han frykter at 5-prosentmålet vil føre til et rustningskappløp mellom Nato, Russland og Kina, svarer han:
– Vi må hindre at det skjer. En forutsetning for å få til rustningskontroll er dialog og kontakt. Noen av de mekanismene fungerer fortsatt, men altfor få. Det må vi jobbe med, sier Støre.
Fakta om Norges bidrag til Nato
* Regjeringen vil bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forsvarsrelaterte formål framover. Dette vil de ha med seg når Nato-toppmøte samles i Haag på tirsdag.
* Forsvarsrelaterte formål innebærer at 3,5 av utgiftene skal brukes til direkte klassisk forsvar. Det er for eksempel forsvarsmateriell. 1,5 prosent skal brukes til sivile tiltak. Det kan være infrastruktur som veier, bane og havner. I tillegg energiforsyning og tiltak for å beskytte hybride trusler.
* Det er lagt opp til at kostnadene skal finansieres i tre trinn framover. Det første kommer i budsjettet i år. Til sammen blir det tre stortingsperioder som skal finansiere utgiftene.
Støtter ikke
Dagens prosentmål er 2 prosent. Norge ligger allerede godt over: I år ligger vi an til å bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar, inkludert den militære støtten til Ukraina.
Men for mange land innebærer det nye målet mer enn en dobling av forsvarsutgiftene i årene framover.
Spania, Italia og Belgia er blant landene som først kommer til å nå 2-prosentmålet i år.
Et vedtak på Nato-toppmøtet må være enstemmig, men Spania har kunngjort at de ikke vil støtte et 5-prosentmål.
De neste dagene skal også Norge ha samtaler med Spania, sier Støre.
– Vi skal jobbe fram mot tirsdag med sikte på å få til en enighet, sier han.
– Må hindre våpenkappløp
På spørsmål om hvorvidt han frykter at 5-prosentmålet vil føre til et rustningskappløp mellom Nato, Russland og Kina, svarer han:
– Vi må hindre at det skjer. En forutsetning for å få til rustningskontroll er dialog og kontakt. Noen av de mekanismene fungerer fortsatt, men altfor få. Det må vi jobbe med, sier Støre.
Cowi-sjefen slutter på dagen
