TALL: Utdanning globaliseres. - Derfor vil universitetsrankinger bli enda viktigere enn de er i dag, sier Bjørn Stensaker. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Norge på universitetstoppen

  • Karriere

Antall læresteder på topp 100

  • 1. Sveits
  • 2. Danmark
  • 3. Sverige
  • 4. Norge og Finland
  • 5. Storbritannia
  • 6. USA
  • 7. Australia
  • 8. Nederland

Rangeringen gjelder i forhold til folketallet i de ulike landene. Utgangspunkt: Shanghai-rankingen. Kilde: Bjørn Stensaker.

Prosentandel på topp 500

  • 1. Nederland
  • 2. Sverige
  • 3. Sveits
  • 4. Norge og Danmark
  • 5. Finland

Tallene gjelder prosentandel av alle landets universiteter som er inne på topp 500 på Shanghai-rankingen. Kilde: Bjørn Stensaker.

Norge er blant verdens rikeste land. Det er ett av de beste landene å leve i. Og vi praktiserer et samfunnssystem som mange andre land ser på som et ideal.

Men universitetene våre når ikke opp i de store universitetsrankingene.

Mindre land

Stensaker, som er professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Blindern, mener universitetsrankinger gir et feilaktig bilde av norsk utdanning. Slike rankinger er nemlig blinde for folketallet i landene der universitetene ligger.

– Flytter vi fokuset fra institusjonsnivå til nasjonsnivå og ser resultatene i forhold til folketallet, kommer ikke Storbritannia og USA, som ellers dominerer universitetsrankingene, best ut. I stedet gjør mindre land som Sveits og Nederland det best. De nordiske landene, inkludert Norge, gjør det også godt, sier Stensaker til Teknisk Ukeblad.

> Når han ser på antall universiteter blant de 100 beste på Shanghai-rankingen og kontrollerer for folketall, topper Sveits lista. Deretter følger de nordiske landene - foran land som Storbritannia og USA.

> Når han ser på hvor stor andel av landets universiteter som er blant de 500 beste, kommer Nederland best ut. Sverige, Sveits og Norge følger deretter.

– Ser vi her bort fra de nye universitetene Norge har fått etter at Kvalitetsreformen kom, topper vi faktisk lista. Rankinger bør ikke styre utdanningspolitikken, men heller danne grunnlag for en debatt om dagens politikk gir oss de universitetene vi vil ha, sier professoren.

Elitepolitikk

Han påpeker at vi har et lite stykke opp til våre nordiske naboland, og at vi kanskje kan lære litt elitepolitikk av Danmark.

Stensaker mener rekkefølgen viser at universitetsrankinger er forholdsvis subjektive. Rekkefølgen endres raskt hvis vi bruker andre indikatorer.

– Mange av faktorene som styrer plasseringen på en ranking er ofte utenfor lærestedets egen kontroll. Ressursgrunnlag betyr for eksempel svært mye, og i mange europeiske land er ressursgrunnlaget styrt av staten, sier Stensaker.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen er – Vi skal drepe disse systemene til universitetsrankinger:

– Det er snakk om et VM i universiteter, og vi må ta konkurransen innover oss. Men det er meget farlig å la rankingene styre vår virksomhet, sier rektoren.

Søknadsfristen til høyere utdanning gjennom Samordna opptak er 15. april.

– Vi skal drepe disse systemene