Norge og EU diskuterer hva som skal til for å starte norsk magnesiumproduksjon

Norge og EU-kommisjonen forhandler om et grønt industripartnerskap. Et konkret tema i forhandlingene har vært hva som skal til for at det igjen kan produseres magnesium i Norge.

Norge og EU diskuterer hva som skal til for å starte norsk magnesiumproduksjon
Næringsminister Jan Christian Vestre (t.v.) og EU-kommissær Maroš Šefčovič under et møte i Brussel i mai. Foto: EU-kommisjonens mediaservice

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Magnesium er et metall som brukes i legeringer, blant annet for å gjøre aluminium sterkere. Dette er viktig for det grønne skiftet. I forhandlingene om et grønt industripartnerskap har Norge og EU-kommisjonen drøftet hva som skal til for at det igjen kan produseres magnesium i stor stil i Europa.

Hydro bekrefter at i denne prosessen har de blitt kontaktet av såvel norske myndigheter ved Næringsdepartementet og EU-kommisjonen.  

Åpne på Herøya?

I de møtene har det å gjenåpne magnesiumproduksjon på for eksempel Herøya vært tema.  

Hydros magnesiumproduksjon der ble nedlagt for 20 år siden, da Kina dumpet markedet.  Kina har i dag 95 prosent av verdensmarkedet for dette metallet.

27. juni kommer EU-kommissæren som er ansvarlig for EØS-avtalen, Maroš Šefčovič, til Norge. 

I den forbindelse er det lagt opp til at han og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) skal presentere en felles erklæring om det grønne industripartnerskapet mellom EU og Norge.

Hvor konkret dette blir, er høyst uklart. Det synes heller ikke klart om det vil inneholde konkrete formuleringer om magnesium.

Magnesium står på listen over de metaller som EU mener er av strategisk betydning for det grønne skiftet.

Hydro: Mulig, men

Lederen for Hydros europakontor, Rønnaug Sægrov Mysterud, skriver i en e-post til Energi og Klima at det er mulig å se for seg gjenåpning av magnesiumproduksjon i Norge. Men en rekke konkrete ting må på plass først.

Fra EUs side har det vært snakket om å etablere et innovasjonsfond, men det mener Hydro ikke er nok.

Det må på plass rammebetingelser for konkurransedyktig produksjon, mener hun og ramser opp følgende forutsetninger:

Det trengs tilstrekkelig fornybar kraft og velfungerende kraftmarked.  Det må finnes insentiver for at det skal kjøpes lavkarbon magnesium og et instrument som skjermer for karbonlekkasje.

I EU jobber en nå med å reformere EUs kvotesystem (ETS) og innføre en karbontoll, det som kalles CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).

Les også

Kan stanses av klimatiltak?

I EU pågår det nå en politisk behandling av karbontollen. Saken ble nylig sendt tilbake til miljøkomiteen i Europaparlamentet. Dette er en avgift som skal pålegges import av blant annet aluminium til EU. Avgiften pålegges import fra land der industrien ikke betaler for utslipp av klimagasser. Denne avgiften skal innføres gradvis og erstatte de frikvotene som industrien får i dagens kvotehandelssystem.

Mysterud peker videre på at det er viktig at det skapes en CBAM som ikke er ufordelaktig for lavkarbonindustri i Europa. 

Hydro og andre metallprodusenter har fremmet tydelige krav til utformingen av disse ordningene.  Slik endel forslag er utformet, kan det heller øke karbonlekkasjen. Det vil si at industrien flytter ut.

Mer karbonlekkasje

På ett år er en fjerdedel av Europas aluminiumsproduksjon stengt ned, mens nær tilsvarende kapasitet er bygget opp eller planlagt bygget opp i land som ikke har de samme klimareglene.

I tillegg er industrien opptatt av at EU og Norge skjerper antidumpingtiltak mot land som for eksempel Kina.

Det Hydro-direktøren frykter, er at det kommer nok en politisk erklæring.

– Vi trenger mer enn støtte til å bygge. Det må på plass et rammeverk som gjør at vi i Europa har like konkurransevilkår, slår hun fast.

Batteritollen

Næringsminister Vestre gikk i et intervju med DN i mai langt i å antyde at Norge kunne bytte norske mineraler mot å løse batterifloken. Brexit-avtalen ilegger elbiler med batterier fra Norge 10 prosent toll fra 2027 når de eksporteres mellom Storbritannia og EU.

Men det er lite som tyder på at det er en løsning på dette innen rekkevidde.

Men EU har lenge vært opptatt av å samarbeide med Norge om metaller. De drøftingene som pågår mellom EU og Norge er ikke begrenset til magnesium, men etter det Energi og Klima forstår, er det magnesium som er mest konkret.

EU-eksperten Georg Riekeles sa nylig at Norge burde se til handels- og teknologiplattformen som EU og USA har laget for å få til et grønt industripartnerskap med EU. 

Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) tvitret den gang at dette var riktig og viktig og at regjeringen var i gang med det.

Men en slik avtale vil være en omfattende sak, og det er neppe ventet at det alt til møtet nå i slutten av juni er en ferdig avtale på bordet.

Magnesium forsøkt før

Gjenåpning av magnesiumproduksjon på Herøya har vært et tema flere ganger. I 2017 ga Enova penger til et pilotprosjekt i Herøya Industripark for lavkarbon magnesium.

Administrerende direktør i parken, Sverre Gotaas, skriver i en e-post til Energi og Klima at «prosjektet ble stanset på grunn av liten interesse fra industrielle investorer».

Nå er det arealet som den gangen var tiltenkt en ny magnesiumfabrikk, disponert til andre formål.

Les også