Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Norge har allerede bedt om å slippe unna. Samtidig mener Norsk Hydro at EU kan måtte gå langt hardere til verks.
EU-kommisjonen planlegger å gjøre det dyrere å eksportere rester etter aluminium, såkalt skrapaluminium, ut av EU.
Ifølge Financial Times arbeider Kommisjonen med en eksportavgift på 15 prosent. Forslaget skal etter planen legges frem 23. september, viser kommisjonens siste arbeidsprogram.
Både Financial Times og S&P Global har tidligere skrevet at forslaget var ventet 9. September.
Norge er en stor produsent av aluminium. Den norske regjeringen har allerede gjort sitt syn klart overfor EU, og sendte et høringsinnspill ved starten av året.
– Vi er i løpende kontakt med EU-kommisjonen om de pågående vurderingene knyttet til mulige eksportrestriksjoner på skrapmetall, skriver kommunikasjonsrådgiver Emil Bremnes i Utenriksdepartementet til Energi og Klima.
– Vår vurdering generelt er at Norge ikke skal omfattes av et eventuelt tiltak, og dette synspunktet har vi formidlet tydelig overfor EU.
Utenriksdepartementet understreker samtidig at det ennå ikke foreligger noe konkret forslag, og mener derfor det er for tidlig å kommentere utformingen.
EU-kommisjonen har offentlig bekreftet at den vil lage et nytt instrument for å stanse det kommisjonen omtaler som «lekkasje» av aluminiumskrap ut av Europa. Men Kommisjonen har foreløpig ikke offentlig bekreftet en sats på 15 prosent.
Hydro ønsker 30 prosent
Der den norske regjeringen er mest opptatt av å sikre at norske fabrikker ikke rammes av avgiften, er det viktigste for Norsk Hydro at det blir en kraftig nok eksportavgift. Selskapet mener 15 prosent kan være for lite.
– Vi har pekt på at en eksportavgift bør ligge på rundt 30 prosent for å utligne prisdifferansen mot markeder med kunstig høye priser for skrap, opplyser informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til Energi og Klima.
Selskapet mener avgiften må være målrettet, forholdsmessig og i tråd med reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO). WTO-reglene hindrer forskjellsbehandling av handelspartnere og sikrer overholdelse av frihandelsprinsipper.
– Dersom EU lander på en lavere sats blir spørsmålet om den er høy nok til å endre handelsstrømmene og gi ønsket effekt, sier Molland.
Bak striden ligger en kamp om en råvare som tidligere først og fremst ble behandlet som avfall. Aluminium kan nemlig smeltes om og brukes på nytt. Det krever bare rundt fem prosent av energien som trengs for å produsere nytt, såkalt primæraluminium.
For en europeisk industri som sliter med høye energikostnader og myndigheter som vil kutte utslipp, gjør det skrapet stadig mer verdifullt.
Rekordmye skrap forlater EU
Problemet, sett fra aluminiumprodusentenes side, er at stadig mer skrap kjøpes opp av selskaper utenfor Europa.
Ifølge bransjeorganisasjonen European Aluminium ble det eksportert rekordhøye 1,27 millioner tonn aluminiumskrap fra EU i 2025. Det var rundt 50 prosent mer enn i 2019. Mesteparten gikk til Asia, med India som den største mottakeren, ifølge Reuters.
Hydro peker særlig på subsidiert overkapasitet i Kina og lavere krav til miljø- og arbeidsvilkår i deler av Asia. Ifølge selskapet gir dette asiatiske kjøpere større betalingsevne enn europeiske resirkuleringsanlegg.
– Risikoen er at Europa forsøker å bygge en sirkulærøkonomi, men eksporterer selve råvaren som er nødvendig for å få den til å fungere, sier Molland.
Selskapet har resirkuleringsvirksomhet over store deler av verden. I Norge brukes resirkulert aluminium blant annet ved anleggene i Årdal og Høyanger.
Hydro har samtidig investert tungt i ny resirkuleringskapasitet i Europa. Selskapets nye anlegg i Torija i Spania er bygget for å kunne ta imot opptil 70.000 tonn brukt aluminiumsskrap i året.
Kan ramme Norge
For Norge innebærer en eventuell eksportavgift utfordringer knyttet til EØS-avtalen.
Norge deltar i EUs indre marked, men er ikke med i EUs tollunion eller felles handelspolitikk. Dermed er det ikke gitt at Norge automatisk behandles på lik linje med et EU-land dersom kommisjonen innfører en avgift på eksport til land utenfor unionen.
Regjeringen har bedt EU om å behandle Norge likt med EU-landene, og får støtte fra Hydro.
– For norsk aluminiumindustri er det generelt svært viktig at EØS-handel ikke rammes av tiltak som er ment å adressere forhold utenfor Europa, sier Molland.
Hydro viser til at Norge er tett integrert i den europeiske industriverdikjeden. Selskapet opplyser samtidig at Norge er nettoeksportør av aluminiumskrap til EU og en relativt liten aktør i den samlede handelen.
– Eventuelle tiltak må utformes slik at de beskytter europeisk resirkulering uten å skape nye barrierer i EØS, sier Hydro-toppen.
Ifølge ham har selskapet god dialog med norske myndigheter. Han opplever at regjeringen forstår betydningen av norsk aluminiumsproduksjon og resirkulering for Europa.
Kraftig motstand
Det er foreløpig langt fra enighet i Europa om at eksportrestriksjoner er løsningen.
Gjenvinningsindustrien frykter at en avgift vil presse ned prisene på skrap i Europa og dermed gjøre det mindre lønnsomt å samle inn, sortere og behandle avfall.
Bransjeorganisasjonen Recycling Europe avviser premisset om at EU har en strukturell mangel på skrap.
Organisasjonen mener europeiske gjenvinnere allerede produserer mer resirkulert råvare enn hjemmemarkedet etterspør, og advarer mot å støtte aluminiumprodusentene på bekostning av gjenvinningsindustrien.
Overfor Reuters har organisasjonen hevdet at bare rundt en femtedel av skrapet eksporteres, og at mye av dette er av lav kvalitet som europeiske anlegg ikke kan håndtere. Eksportrestriksjoner kan derfor føre til mindre innsamling og færre investeringer, mener organisasjonen.
EU-kommisjonen begynte formelt arbeidet med et nytt tiltak i desember 2025. De offentlige høringene ble avsluttet i februar i år.
Teslas system er godkjent: Nå kan dansker kjøre uten hendene på rattet
