KOMMENTAR: Statoil og Equinor

Norge har vært vesentlig mer lønnsomt for Statoil og Equinor, enn satsingen utenlands

Siden privatiseringen og børsnoteringen i 2001 har Statoil, nå Equinor, investert mer i utlandet enn i Norge. Virksomheten i Norge har vist seg vesentlig mer lønnsom enn geskjeften i utlandet, skriver Øystein Noreng.

Statoil ble i sin tid etablert som et politisk virkemiddel med et klart samfunnsoppdrag. Derfor har selskapet opp gjennom årene blitt tildelt omfattende privilegier på norsk sokkel, skriver Øystein Noreng. Arve Johnsen var Statoils første direktør – her er han avbildet i mai 1974, med Odin Drill i bakgrunnen.
Statoil ble i sin tid etablert som et politisk virkemiddel med et klart samfunnsoppdrag. Derfor har selskapet opp gjennom årene blitt tildelt omfattende privilegier på norsk sokkel, skriver Øystein Noreng. Arve Johnsen var Statoils første direktør – her er han avbildet i mai 1974, med Odin Drill i bakgrunnen. (Foto: NTB)

Siden privatiseringen og børsnoteringen i 2001 har Statoil, nå Equinor, investert mer i utlandet enn i Norge. Virksomheten i Norge har vist seg vesentlig mer lønnsom enn geskjeften i utlandet, skriver Øystein Noreng.

Statoil, i dag Equinor, ble opprettet i 1972 som statens redskap for å bygge ut norsk kontinentalsokkel. Siden norsk privat kapital ikke var tilgjengelig i tilstrekkelig grad til å finansiere en risikofylt ny virksomhet, sto valget mellom utenlandsk kapital og et sterkt statlig engasjement. Selskapet fikk en privilegert stilling som håndhever av statens grunneierinteresser, med en dominerende andel i alle nye lisenser og tilgang til kapital på gunstige betingelser fordi staten kunne låne penger til lav rente for å finansiere selskapets vekst de første årene.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå