Stavanger: ONS, eller «Oljemessa i Stavanger» som hvermannsen kaller den, er i gang. Mye er likt som for to år siden, men et spørsmål har forsvunnet fra agendaen: Ingen spør lenger hva vi skal leve av etter oljen.
Svaret er avgitt, og det er «mer olje og gass». Europa sliter med å fri seg fra russisk gass og Equinor merker økt etterspørsel etter lange fastpriskontrakter. Mandag inngikk de en 15-årig gassavtale med tyske Uniper, og like etter varslet Equinor at de øker investeringene på norsk sokkel til rundt 70 milliarder kroner i året.
De nye letekameratene
Den største nyheten var likevel at de tre store på norsk sokkel – Equinor, Aker BP og Vår Energi – går sammen om oljeleting. De skal dele på informasjon de har om sokkelen, for å lage en bedre prioriteringsliste over hvilke letebrønner som bør bores først.
.jpg)
Det øker sjansene for funn, samtidig som eventuelle tap deles på tre. Målet er fem letebrønner i året, av typen med høy risiko, men stort potensial.
Målet er å finne en ny elefant: Et stort felt i et nytt område.
Energiminister Terje Aasland (Ap) er begeistret over letekameratene, som han kaller dem. Han har forventninger om «en aggressiv letepolitikk», med mer risiko og leting i nye områder.
– Så lenge det går an å pumpe gass gjennom røra, så bør man gjøre det, sa Aasland til et lydhørt publikum hos tirsdag kveld.
– Svaret er ja
– Vi har lett for lite etter elefanter og for mye etter dådyr, sa oljegründer og sitatmaskin Ståle Kyllingstad.
Dådyrene er små funn rundt eksisterende plattformer. I fjor fant Equinor bare fant tre måneders produksjon gjennom slike funn, ifølge konserndirektør Kjetil Hove.
– hjelper litt, ny produksjon hjelper mye, er Hoves konklusjon.
Omkamp om Lofoten
Elefantjegerne i Konkraft har en felles bønn: Staten må åpne det omstridte feltet Nordland 6 igjen.
Det ligger utenfor Lofoten, noe som gjør det omstridt i seg selv. Men Nordland VI er også et annet navn på Røstbanken, hvor alle matfiskene i den lille fiskeboka holder til. Det er mildt sagt viktig for fiskeflåten.
For oljebransjen er det ettertraktet fordi man vet at det finnes gass der. Det er heller ikke fryktelig langt unna gassrøret Polarled, som kan frakte gassen til Europa.
Ikke redd for kundemangel
I et helt nytt leteområde, vil det gjerne ta ti år eller mer fra funn til produksjon. Med en levetid på 30-50 år, skal feltet dermed leve minst til år 2066.
Kommer vi til å ha kjøpere av oljen og gassen vår når vi kommer så langt?
.png){kind=logo}
– Svaret er ja, fastslår Kyllingstad.
Han viser til at verden trenger energi, at Europa bare slipper ut 8 prosent av verdens CO2, og at energimangel og høye priser vil skape flere gule vester som i Frankrike.
Lignende argumenter høres fra mange her i Stavanger. «Vi er ikke redde for å mangle kunder. Vi er redde for å ikke greie å levere nok», er beskjeden fra toppen av Equinor.
Trosser EU i Arktis
Videohilsenes fra EU-presidenten gjorde åpenbart ikke stort inntrykk på bransjen. Der advarte Ursula von der Leyen mot selvtilfredshet, og sa at Europa vil trappe opp overgangen til ren, «hjemmelaget» energi.
Heller ikke regjeringen ser ut til å tro på det. De tror heller ikke på at EU vil etterleve et eventuelt forbud mot å kjøpe olje og gass fra Arktis.
I et intervju med nyhetsbyrået Reuters sier energiminister Terje Aasland (Ap) at det er Norges suverene rett å utvikle Barentshavet, selv om EU fastholder sitt moratorium.
– Vi ville utvikle disse områdene, og så vil det være opp til EU om de skal ha et moratorium på å kjøpe den gassen eller oljen, sa Aasland.
Equnor-sjef Anders Opedal sier i samme artikkel at olje og flytende naturgass (LNG) fra Barentshavet kan sendes hvor som helst i verden hvis EU ikke vil kjøpe.
– Det eneste som vil lide under dette er faktisk europeisk sikkerhet. Vi har fleksibiliteten, sa Opedal.
Krig og KI
Havvind, solenergi og CO2-lagring er fortsatt på agendaen her i Stavanger. Men ikke med samme tyngde som sist, og nå under titler som "Is floating offshore wind really the future?"
Også når petro-bransjen møtes er det krig og KI som dominerer. Begge deler øker behovet for ikke-russisk energi, fremfor alt gass.
I det nevnte Reuters-intervjuet fikk Aasland også sagt at Norge ikke lenger anser seg som Europas «grønne batteri». En tankegang han omtaler som både utdatert og .
Nå er vi i stedet Europas gassbeholder, og det skal vi fortsette med.
«Snublet» over teknologi som har spart oljeselskapet for 4 mrd. på ett år
