– Håndter Northvolt riktig eller glem å være en startup-nasjon. Kulturen, hvordan vi omfavner både suksess og mislykkede forsøk, er en hjørnestein for å bygge opp en startup-nasjon.
Da Voi-gründer Fredrik Hjelm sa dette under Almedalsveckan på Gotland, runget applausen i teltet.
Jeg klappet med forsinkelse, forvirret av omgivelsenes positive respons. Dette var en stor kontrast til min opplevelse i Norge.
Fra kyss til knyttneve
Jeg har vært med på reisen fra en liten startup kalt «Freyr» i 2018, til børsnotering på New York Stock Exchange i 2021, da som Freyr Battery.
Vi var svært «omsvermet» de første årene og Norges batteristrategi ble lansert i det som skulle bli «Giga Arctic», en battericellefabrikk på 146.000 m2.
Vendepunktet kom høsten 2022, da USA vedtok Inflation Reduction Act (IRA) med produksjonsstøtte til grønn industri. Kina senket sine batteripriser ytterligere, og det ble klart at norskproduserte batterier ville bli betydelig dyrere enn konkurrentenes.
Som et børsnotert selskap, var vi pliktig til å spørre hvordan Norge skulle forholde seg til dette.
Det markerte et tidsskille i hvordan vi ble behandlet, nå gikk det fra kyss til knyttneve.
«Britiske tilstander» på norsk
Gründere vet hvor beinhardt det er å skaffe millioner til startupen. Freyr Battery tiltrakk totalt 10,5 milliarder på vel ett år, hovedsakelig fra amerikanske investorer. Pengene ble satt i arbeid. Fabrikkbyggingen startet i Mo i Rana og selskapet landet kundeavtaler i milliardklassen.
Etter IRA, startet en personjakt uten sidestykke på ledere i vårt selskap. Ja, lederne våre hadde godt betalt, men i ettertid virker det nesten beleilig at man kunne personifisere utviklingen, fremfor å ta innover seg hva handelskrigen om batterier ville kreve av Norge.
Fokus ble på det «unorske» ved selskapet, de 221 millionene fra virkemiddelapparatet og en lånegaranti som aldri ble brukt, men likevel fremstilt som penger rett på konto.
En del beskrivelser av lederne må betegnes som drøye.
Som min franske kollega tørt bemerket: «På mine reiser i Europa ser jeg finansavisenes forsider med bilder av fabrikker, skip og industriområder. I Norge ser jeg bare «people, people, people», det minner mer om britisk tabloidpresse».
På Wikipedia ble selskapets historie, og min leders karriere og bakgrunn, systematisk slettet. Noe annet ble lagt til, med negativ tone. Enkelte medier brukte dette som faktabokser i sine artikler.
Vindkraftgigant nedbemanner: – Markedet er rett og slett ikke slik det pleide å være
Er det trygt å investere i Norge?
Noen kommentatorer antydet at Norge ble lurt. Hvem ble da lurt, egentlig? I god tro ble det bygget og investert over fire milliarder i fabrikker der nært 1100 mennesker ble sysselsatt under oppbyggingen. Det bidro til 883 millioner i personskatt og arbeidsgiveravgift.
.png){kind=logo}
I juni 2024 produserte våre ingeniører helautomatisk de første battericellene basert på amerikansk og vestlig celleteknologi. En pionerbragd på norsk jord.
I dag vet alle hvordan en handelskrig ser ut. I batteriverdenen startet dette tidligere. Norges første batterifabrikk, Freyr, ble overlatt til å konkurrere alene mot to stormakter, Kina og USA. Vi måtte nedbemanne kraftig, men det skulle bli verre.
I februar 2024 ble Giga Arctic-fabrikken fratatt nettkapasiteten. I løpet av noen uker forventet Statnett en ny, justert tidsplan for en av Norges største fastlandsinvesteringer. Midt i en handelskrig, fra et børsnotert selskap.
Som Statnett sier: «Vi hensyntar ikke investeringer». Og tydeligvis heller ikke nødvendige endringer i kart og terreng. For investorer er dette skremmende.
Mange er skeptiske til utenlandske investorer, men de trengs. Oljefondet har ikke lov til å investere i Norge. Derfor betyr det noe hvor trygt Norge oppfattes å investere i.
Uten mer nett blir strategier bare ord
Giga Arctic står klart på dagen for å utvikle KI-datasenter. Kjøpere med kapital og kunder er rede til å investere over tre nye milliarder i første fase. Det betyr 800 jobber under byggingen og over 100 faste arbeidsplasser i drift.
Industriparken i Mo har over 3000 ansatte, men er knyttet til de samme «motorene» innen tungindustri, og påvirkes i stor grad av de samme internasjonale konjunkturene.
«Lettindustri» som et KI-datasenter kan gjøre lokalsamfunnet mindre sårbart for disse konjunkturendringene. Men uten nettkapasitet er ingen utvikling mulig, og vår klagesak er fortsatt inne hos RME.
Imens prioriterer Statnett hydrogenprosjekter på Helgeland uten regulert tomt og uten kundeavtaler, med tidsplaner som skyves på. Hele regionens industriutvikling står i stampe. En av dem som rammes, er SMA minerals.
Norge, ideelt for bedrifter?
I USA har vi en fabrikk med rundt 1000 ansatte som produserer solmoduler, og en solcellefabrikk til på vei. Der borte er heller ikke batteriplaner lagt bort.
Selskapet lyktes med å endre kursen, men vi vil gjerne utvikle Giga Arctic til noe som monner i Norge.
For Norge kan være en oppstartsnasjon. Men det må bygge på trygghet for at investeringer ikke blir slått beina under, på tynt grunnlag. Prioriteten bør være:
- Rask utvikling av nettkapasitet og fornybar energi.
- Kontinuitet i lovnader som gis, basert på kunnskap om hvordan verden beveger seg – og den beveger seg raskt.
«Norge tilbyr en unik blanding av innovasjon, bærekraft og stabilitet, noe som gjør det til et ideelt sted for bedrifter», skriver Business Norway.
De burde kanskje lagt inn en advarsel også.
Stadig økende: Nå er det 1268 kinesiske busser på vei til Norge
