Nordsjøen: Slangerobot i hovedrollen

Norsk undervanns- og autonomiteknologi har en helterolle – sammen med to ingeniører.

Da arbeidet med katastrofefilmen startet, søkte filmmakerne på nett etter inspirasjon til undervannsroboter og framtidsideer. De trodde ikke teknologien var i bruk slik at de måtte skape en digital versjon, som så mye annet i filmen. Det slapp de.

Den perfekte hovedrolleinnehaver er allerede utviklet i Trondheim. Slangeroboten Eelume – lysende ål – ble unnfanget på NTNU i Trondheim og skilt ut i eget selskap i 2015 og er nå et kommersielt produkt, men fortsatt under utvikling.

Det begynte med en idé om en slangerobot som kunne slokke branner i Trondheim. Men masteroppgaven til Pål Liljebäck ble i stedet til en slangerobot for undervannsoppgaver og utvidet med en rekke nye funksjoner og oppgaver enn tenkt.

Nå er Kongsberg Maritime hovedaksjonær og bidrar til viktig teknologi for å oppnå de samme navigasjons- og autonomifunksjoner som AUV-en Hugin (Autonomous Underwater Vehicles).

Ingeniør er en av heltene

I tillegg til selve slangeroboten, er to ingeniører og droneoperatører fra Eelume filmens helter. «Ikke helt ulikt virkeligheten», sier to Eelume-ansatte i en video laget av Eelume.

Konserndirektør Geir Håøy i Kongsberg Gruppen synes det er spennende at norsk film bruker det ypperste som er utviklet av norsk undervannsteknologi og viser det fram for et stort publikum.

Han tror nok ikke en katastrofefilm vil booste salget av Eelume eller andre Kongsberg-produkter som er med i filmen, som deler til F35 jagerfly eller sjømålsmissiler.

– Det er nok langt viktigere å vise til konkrete kontrakter, sier Håøy til TU på en forhåndsvisning.

Autonomi

Equinor har vært en viktig partner og medspiller i utviklingen av slangeroboten. Målet er at selskapet skal benytte Eelume på et felt på norsk sokkel en gang til neste år, mest sannsynlig på Åsgard-feltet.

I filmen opptrer Eelume trådløst. Inntil nylig var den avhengig av kabel. Nå testes den autonome utgaven i Trondheimsfjorden mens nye funksjoner og «smartness» bygges inn.

– Det jobbes med flere modeller og verktøy for å utvide bruksområder, sier Håøy.

Slangeroboten, eller dronen, er batteridrevet og kan bo i månedsvis på havbunnen i nærheten av installasjoner.

I Equinors planer vil Eelume ha et ladepanel på havbunnen der den lades, mottar nye oppdrag og sender tilbake data som er samlet på inspeksjonsoppdrag av blant annet rørledninger og undervannsinstallasjoner.

Intelligens

Det kan være snakk om store datamengder som sendes via kabel for analyse og gjennomgang på nærmeste plattform eller kontrollsenter på land.

Oppfinner og gründer Pål Liljebäck er nå teknologisjef i Eelume. Han forteller at de arbeider med å gjøre prosessering av data internt i Eelume-roboten for å minske etterarbeidet.

– Det er svært tidkrevende å gå igjennom i etterkant. Jo mer intelligens vi bygger inn, jo bedre er det, sier Liljebäck til TU.

Når roboten skal utføre et oppdrag vil den følge en plan og en rute. Data den samler inn lastes opp til land etter endt oppdrag. Over kortere distanser kan også roboten styres trådløst.

Mer og mer autonomi bygges inn og undervannsnavigasjon forbedres slik at roboten etter hvert kan ta egne avgjørelser dersom den oppdager noe unormalt eller må unngå nye hindringer.

Fleksibel

– Med thrustere i alle retninger kan Eelume manøvrere raskt og enkelt og til og med ligge stille over ett punkt og inspisere en detalj som avviker fra normalen, sier Liljebäck.

Eelume-teamet mener at den store styrken til Eelume er fleksibilitet med manøvrering, men også ved at nye moduler med ulike typer sensorer kan settes inn. Roboten er modulær og modulene kan enkelt byttes ut og omkonfigureres.

Tredjepartsleverandører kan også sette inn egne moduler i roboten. Selskapet jobber sammen med Equinor og Kongsberg Maritime for å utvikle en miljømonitoreringsmodul som kan måle ulike tilstandsparametere i havet. Modulen er også svært egnet for miljøovervåking i og nær oppdrettsanlegg.

Liljebäck karakteriserer Eelume som en Lego-robot.

– Det er bare å sette sammen moduler etter ønsket funksjonalitet, sier han.

For Equinor har det vært svært viktig å få roboten til å kunne skru på ventiler og bruke manipulatorarm. Det har Eelume demonstrert. Flere funksjoner legges til for å kunne utføre det som normalt krever avanserte fjernstyrte ROV-er med flere armer.

Eelume kan dermed frigjøre store ressurser. I stedet for å ha ROV-er som opereres med kabel fra et overflatefartøy, kan Eelume sendes på oppdrag uavhengig av vær, operatører eller overflateskip. Det betyr både sparte kostnader og utslipp fra skip.

To versjoner

Eelume-teamet i Trondheim og Kongsberg har bidratt til realisering av filmen og er ikke så rent lite stolte. To versjoner av Eelume benyttes i filmen, en enkel og en toleddet versjon. Eelume kan også utstyres med ulike verktøy, som også vises i filmen. Flere er under utvikling.

Den største med to ledd og tre deler, er på seks meters lengde og 20 cm i diameter.

Filmregissør John Andreas Andersen sa ved forhåndsvisningen at han ble dyktig imponert over det teknologiske nivået og kompetansen. Han følte seg trygg på at Norge fortsatt vil være en stor havnasjon i nye 1000 år, selv etter at olje- og gassalderen er over.

Det var administrerende direktør Morten Bjerkholt i Eelume som fikk den første telefonen fra Fantefilm og produsent Martin Sundland i januar 2020. Produsenten hadde kommet over Eelume og så at den kunne løse deres behov for teknologirolle i filmen. Bjerkholt synes filmfolkene var flinke til å forstå teknologien og mulighetene og er glad de sa ja til å bli med og hjelpe til.

– Det er en unik mulighet å vise fram teknologien vår til et stort publikum og fint når vi skal rekruttere. Det har vært et veldig bra samarbeid, sier Bjerkholt.

Med et lite smil legger han til at Fantefilm bygget opp et skikkelig fint laboratorium med et stort basseng hos Nutec på Nesodden.

– Det skulle vi gjerne hatt, sier Bjerkholt, som må nøye seg med et litt mindre basseng på land, men hele Trondheimsfjorden ikke langt unna.

Samarbeid

Grunnlaget for Eelume er lagt av mange års forskningssamarbeid mellom NTNU og Sintef.

For å kunne realisere slangedronen kommersielt, har Eelume siden starten samarbeidet med NTNU og SFF AMOS, Kongsberg Maritime og Equinor, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

– Dette samarbeidet vil fortsette. Delfinansiering av Forskningsrådet og Innovasjon Norge er helt sentralt for at startups som Eelume skal komme i gang, sier administrerende direktør i Eelume, Morten Bjerkholt.

Eelume kan brukes til annet enn å spille film og inspisere rør. Eelume-teamet jobber med flere typer verktøy og oppgaver for Eelume. Ett av fortrinnene er at roboten er lang og slank, kan manøvrere seg inn i trange og kompliserte strukturer og utføre oppgaver en ROV ikke har mulighet til. Eelume kan samle video, bilder, akustiske data og analyse av sedimentprøver som sendes til kunder innen alle typer havbaserte næringer.

NTNU-FoU

NTNU har skaffet seg sin egen drone for å kunne teste ut teorier og nye metoder innen fagområder som kybernetikk, marin teknikk og autonomi.

Professor Martin Ludvigsen som leder NTNUs AUR-lab, mener det vil være viktig for å bevare NTNUs posisjon innen robotikk og autonomi. Han sier til forskningstidsskriftet Gemini at Eelume gjør det mulig for NTNU å drive med forskning på reguleringsteknikk og bevegelsesdynamikk for slangeroboter.

– Det gir universitetet muligheten til å beholde den sterke posisjonen vi har innenfor fagfeltet. Ny kunnskap kan legge grunnlaget for enda mer effektive undervannsoperasjoner og gi unike muligheter for norsk industri i et fagfelt som er i kraftig utvikling. Farkosten vil også spille en viktig rolle i OceanLab hvor nye metoder for inspeksjon vil bli utviklet og testet i et realistisk miljø, sier Ludvigsen.