INGEN TID Å MISTE: Bruker regjeringen like lang tid på å innlemme Eus nye direktiv som de har gjort med andre miljødirektiv fra EU, kan det grønne markedet bli kraftig forsinket, eller i verste fall få nei fra ESA, advarer Bellonas mann i Brüssel, Paal Frisvold. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Nok et hinder for grønt marked

  • Kraft

Skal Norge bli med i et grønt sertifikatmarked med Sverige, må regjeringen umiddelbart starte forberedelsene med å innlemme EUs nye klimadirektiv i EØS-avtalen.

– EU har sagt ja til at land kan handle med opprinnelsessertifikater for å oppfylle sine klimamål. Men det gjelder ikke oss som står utenfor. Skal Norge og Sverige ha et felles sertifikatmarked, må EUs nye fornybardirektiv innlemmes i EØS-avtalen, sier styreleder Paal Frisvold i Bellona Europa.

Årsaken er at EØS-avtalens overvåkingsorgan, ESA, trenger et juridisk grunnlag for å akseptere et slikt marked.

Svensk pålegg

Norge har startet nye samtaler om et felles marked for grønne sertifikater med Sverige. Reelle forhandlinger er fortsatt ikke i gang, fordi Sverige må avklare sine forpliktelser i arbeidet EUs siste fornybardirektiv, som vil pålegge EU-land en kraftig reduksjon av klimautslipp og opptrapping av fornybar energiproduksjon.

Les også: Grønt energimarked må vente til 2012
Diskuterer grønt marked
Grønn kraft kan koste deg 1000 kr. mer i året
Gjenopptar samtaler om grønne sertifikater

Sverige må blant annet øke sin andel fornybare energiproduksjon fra rundt 39 TWh til 49 TWh.

Fornybart krav

Men Norge må også forholde seg til direktivet. Bellona har gjort et regnestykke som viser at Norge vil måtte øke sin produksjon av fornybar energi med 10-12 prosent, på bakgrunn av EUs ambisjoner om å øke andelen fornybar energi med totalt 20 prosent innen 2020.

Regjeringen vurderer nå hva i direktivet som er relevant i forhold til EØS-avtalen. Det mener Frisvold de ikke har tid til, dersom de mener alvor i forsøket med å få på plass et sertifikatmarked.

Ingenting å vente på

– Norge må allerede på EU-kommisjonens neste møte i mars melde ifra om at vi ønsker dialog om hvordan vi raskest mulig kan få fornybardirektivet inn i EØS-avtalen. Det er egentlig ikke noe å vurdere, for vi vet at direktivet er EØS-relevant, slår Frisvold fast.

Bruker regjeringen like lang tid på å innlemme EUs nye direktiv som de har gjort med andre miljødirektiv fra EU, kan det grønne markedet bli kraftig forsinket, eller få nei fra ESA av formelle årsaker, frykter Frisvold, som i dag holdt foredrag om EUs klimaarbeid på Energiuka 2008 i Oslo.

Sendrektighet forsinker

I tillegg til at EU selv vil bruke mange år på å ferdigbehandle det siste fornybardirektivet, peker EU-lobbyisten på at regjeringen har en forhistorie når det kommer til å innlemme miljødirektiver i EØS-avtalen som vekker bekymring.

– Regjeringen brukte fem år på innlemme direktivet for produksjon av fornybar energi (res-direktiver, red. anm.) Kvotedirektivet ble påbegynt i 1998, det er fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen. Årsakene er ikke bare politisk uvilje, men også byråkratisk sendrektighet. Skal de få til dette, må de sette alle kluter til og vise helt andre takter, sier Frisvold.