Arbeidsledige ingeniører

Nito-tall: – Krisen er over, men mange sitter her og får ikke jobb

Nito har spurt sine 1500 arbeidsledige medlemmer. Halvparten har vært ledige i mer enn ett år, og mange har søkt på over 100 jobber uten å få napp.

Elisabet Kvinnesland, rådgiver i NITO Rogaland, er tett på de arbeidsledige ingeniørene.
Elisabet Kvinnesland, rådgiver i NITO Rogaland, er tett på de arbeidsledige ingeniørene.

Nito har spurt sine 1500 arbeidsledige medlemmer. Halvparten har vært ledige i mer enn ett år, og mange har søkt på over 100 jobber uten å få napp.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tallene på arbeidsledige i ingeniør og IKT-bransjen er nede på samme nivå som før oljekrisen, og det er til og med noen som snakker om mangel på ingeniørkompetanse (abo).

Men fortsatt er 1500 Nito-medlemmer arbeidsledige etter oljekrisen. Rundt 450 av dem har svart på en undersøkelse om hvem de er og hva de gjør. 

  • Mer enn halvparten av de som har svart, har vært arbeidsledige mer enn ett år.
  • Halvparten har søkt på stillinger med mer enn to timer reisevei én vei.
  • En tredjedel er villig til å flytte for å få jobb.
  • 60 prosent sier at de trenger omskolering eller mer kompetanse for å kunne bruke kompetansen sin i en annen sektor eller bransje.
Trond Markussen ble i høst gjenvalgt som Nito-president.
Trond Markussen ble i høst gjenvalgt som Nito-president. Foto: Nito

Nito har tall som viser at over halvparten dem er under 40 år.

Ser at noen virkelig sliter

Nito-president Trond Markussen sier at ingeniørorganisasjonen fortsatt venter på regjeringens svar til Stortinget på om det skal bli mulig å ta utdanning med studiepoeng mens du går på dagpenger.

Dette mener de vil vil hjelpe de ingeniørene som sier de trenger å friske opp kompetansen for å kvalifisere seg til jobber i en ny sektor eller bransje.

– Vi ser at halvparten har søkt jobb så langt unna at det vil ta dem fire timer hver dag å reise, og at en av tre er villig til å flytte på seg. Likevel har de ikke fått jobb. Det viser at mange av disse ledige virkelig sliter med å komme tilbake i arbeid, sier Markussen.

Ledige selv om krisen er over

Elisabet Kvinnesland er rådgiver for Nito i Rogaland, og er Nitos eneste ansatte i fylket. Hun har tatt mye ansvar for oppfølgingen av de som mistet jobben. 

Elisabet Kvinnesland, rådgiver i NITO Rogaland, er tett på de arbeidsledige ingeniørene. Foto: Elisabet Kvinnesland

– Krisen er over, men det er mange som sitter her og ikke får jobb, sier Kvinnesland.

Under oljekrisen var det 400 arbeidsløse Nito-medlemmer i Rogaland, av totalt 6000. Nå er omtrent 100 uten jobb. 

Kvinnesland forteller at hun har vært svært tett på de arbeidsledige gjennom hele oljekrisen, og har vært langt inne i mange av enkelthistoriene fra starten av.

– Noen tok det tungt. De gikk rett ned, satte seg i sofaen og fant det dypeste hullet de kunne se.

Måtte lære å selge seg selv

Hun forteller at Nito i Rogaland ganske raskt begynte å samarbeide med NAV for å få til et tilpasset opplegg for ingeniører, blant annet et prosjektlederkurs. Mange måtte lære å "selge seg selv".

– Det er ikke så mange ingeniører som er selgere. I denne situasjonen måtte noen virkelig finne frem til selgeren i seg når de gikk på jobbsøkerkurs, sier Kvinnesland, og forklarer at hun så en god del grundige, faglig dyktige personer som slet med å selge sin kompetanse. 

– Når det har gått over to år, går det på selvtilliten løs. Da hjelper det liksom ikke med et jobbsøkerkurs mer. De kan ha kjempegode referanser og riktig kompetanse, men når det ikke er ferskvare, er det vanskeligere, sier hun.

Hun mener også at bedriftene i for liten grad benytter seg av at NAV kan betale for kompetanseendringskurs for ingeniører som får tilbud om fast jobb mot noe
endring av kompetanse. NAV gir også tilskudd til lønn dersom en trenger noe tid til å skaffe seg de rette kunnskapene.

Det er mange unge på statistikken. I flere år var det ifølge Nito ingen fra petroleumsstudiet i Stavanger som fikk jobb, og unge med lav ansiennitet var blant de første som mistet jobben.

Likevel ser Kvinnesland at det er de over 50 år som sliter mest i det lange løp, sammen med en gruppe som har navn som indikerer at de har opprinnelse fra et annet land. 

Ledige med utenlandskklingende navn

Nito har gjort en gjennomgang av de rundt 100 personene registrert ledige i Rogaland, og om lag halvparten av medlemmene har utenlandske navn. Kvinnesland tror det både kan skyldes at selskapene frykter språkproblemer, og at de er redde for at det er personer som ikke har tenkt å bli i Norge.

– Det må være enten språket eller navnet. Det er jo litt merkelig, for mange har rett kompetanse. De snakker jo engelsk flytende, og det er det som er arbeidsspråket i disse bedriftene, sier Kvinnesland.

En rapport fra Institutt for samfunnsforskning har konkludert med at et utenlandsk navn reduserer sjansen for å bli innkalt til intervju. Kvinnesland mener at hun har sett en endring i kravet til norskkunnskaper, og at bedriftene i større grad ønsker at ansatte snakker norsk.  

Tallene viser også at halvparten av de ledige er villige til å pendle ganske langt for å få jobb, og Kvinnesland sier at flere av de hun har snakket med opplever at potensielle arbeidsgivere er skeptiske til at de faktisk er villige til å flytte på seg. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå