Ingeniør-utdanningene som lønner seg nå

Dette er ingeniør-utdanningene som lønner seg nå

Nito og Tekna med klare råd.

Petroleumsfag, fornybar energi og geologi er utdanninger som står seg også i framtiden, mener Nito og Tekna.
Petroleumsfag, fornybar energi og geologi er utdanninger som står seg også i framtiden, mener Nito og Tekna. (Foto: Colourbox/Jan Arne Wold/Statoil/Colourbox)
EKSTRA

Nito og Tekna med klare råd.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Det er viktig å velge med hjertet, og viktig å ha med seg hjernen. Realfag er jobbefag, men det er som med alt annet: Jobber du, blir du god i det, sier Tekna-president Lise Randeberg.

Trond Markussen, president i NITO. Bilde: Tormod Haugstad
Lise Randeberg, president i Tekna. Foto: Kjersti Flugstad Eriksen

En knapp måned før fristen for samordna opptak forteller Randeberg og Nito-president Trond Markussen om hva slags utdanningsretninger de mener vil lønne seg i fremtiden.

Randeberg, understreker at Norge trenger teknologer og realister for å løse samfunnsutfordringer som klima og digitalisering. 

– Flere må velge våre fag hvis vi skal klare å levere på de forventningene samfunnet har. Vi har færre med den bakgrunnen enn land vi liker å sammenligne oss med, sier Randeberg. 

Trond Markussen, president i NITO, sier det samme:

– Vi snakker om digitalisering, automatisering og robotisering. Regjeringserklæringen er veldig teknologiorientert, og vil måtte gjennomføres av teknologer. Det betyr i utgangspunktet at det å velge teknologiutdanning vil være bankers.

Arbeidsgivere etterlyser riktig fagkombinasjon

NITO har spurt 700 arbeidsgivere i offentlige og private virksomheter blant annet om det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører. En tredjedel av arbeidsgiverne svarer at det er vanskelig, og en del av dem trekker fram at kandidatene mangler riktig fagkombinasjon.

Randeberg mener at en grunn til at flere må ta mastergrad innenfor STEM-fagene (science, technology, engeneering og mathematics) er at det kan gi høyere verdiskapning for enkeltbedriften. Og en norsk rapport fra Menon viser at ansatte med mastergrad også er bra for bedriftens verdiskapningen.

– Kombinerer du disse to forskningsresultatene mener jeg det bør være god butikk å kombinere mastergrad og STEM-fag, både i et verdiskapningsperspektiv og i et næringslivsperspektiv, sier Randeberg.  

Smørbrødlista

Her er de to presidentenes konkrete råd til utdanningsretninger de mener vil lønne seg å satse på.

Oljebransjen:

Randeberg: Nå har det vært stor nedgang i antall kandidater som har valgt å studere petroleumsrelaterte fag, men vi sa at det ville være et behov, og nå ser vi det. Man har begynt å ansette igjen. Studerer du petroleumsteknologi inneholder det mye matematikk og realfag. Studerer du geologi kan du jobbe i et oljeselskap, men du kan også jobbe med veibygging, rassikring og studer av grunnforhold. 

Markussen: I petroleum vil det være arbeidsplasser. Nå er det mange som er sagt opp i bransjen. Mange av de som er igjen, begynner å bli godt voksne. Og en stor del av dem som har byttet beite, kommer ikke tilbake igjen. Om vi liker det eller ikke, olje og gass skal vi leve med og av i mange, mange år til. Da må vi etterfylle.

Det grønne skiftet:

Markussen: Det er flere veier inn i det grønne skiftet. Det ene er veien som Statoil går nå. Vi skal holde på med fossilt, men vi skal samtidig tenke fornybart som vindmølle og havvind. Jeg mener det er lurt å tenke utdanning for energi, uansett om det er havvind og bølgekraft, om den er fossil eller fornybar.

Randeberg: Det har skjedd et ganske spennende skifte. Over år har teknologien gått fra å være forurenseren til å bli problemløseren. Nå må vi utvikle teknologien som gjør at vi kan få til CO2-fangst og lagring og ny batteriteknologi. Det er ingen tvil om at dette kommer til å vokse. 

IKT:

Randeberg: Det er tunge og lange studier og du kan miste motivasjonen underveis. Men hvis du er glad i matte, fysikk og kjemi, er det stor etterspørsel etter IT- kompetanse. Digitaliseringen av Norge har så vidt begynt. Og etterspørselen er stor i alle land, slik at vi kan ikke importere arbeidskraft. Men teknologifagene er internasjonale, spesielt IT-fagene. Med en IT-bakgrunn kan du jobbe internasjonalt, sier Randeberg.

Markussen: Velger du å søke innenfor IKT har du jo store muligheter. IKT kan både være en egen utdanning og vil også være viktige verktøy innenfor andre fagområder. Du kan kombinere det med noe du har lyst til å jobbe med, som petroleum, industri eller grønn energi. IKT-sikkerhet er et av de områdene der du mangler kompetanse. Vi må også ha så mange som har IKT-utdanning til at noen kan ta sikkerhetsutdanning – kryptologer finnes nesten ikke i Norge.

Bred fagbakgrunn

Randeberg: - Jeg tror at det er viktig å kunne et fagfelt i tillegg til IT, men kanskje det viktigste er å kunne kommunisere med andre fagfelt. Du må ha full kontroll på ditt eget felt, og kanskje et annet fagfelt som glasur på kaka.

Markussen: Det nytter ikke å si at vi skal slutte å ta opp olja, for da blir det mørkt. Så det gjelder å ha noen som utdanner seg til å se at det skjer ulike ting samtidig. Morgendagens petroleumsingeniører, kanskje det vil hete energiingeniører, skal kunne nok om fossil energi samtidig som de kan være med på utviklingen av nye energikilder. Det å kunne ha en spesialistkompetanse, men jobbe i team og gjøre nytte av andres kompetanse, det blir viktig.

Sirkulærøkonomi:

Markussen: Vi må tenke sirkulærøkonomi helt fra produktutvikling og produktdesign. Nå har vi tid, råd og mulighet til å sette oss ned og tenke noen nye tanker. Så koffor gjør vi det ikkje?

Industriell økonomi:

Randeberg: Industriell økonomi er jo svært etterspurt fordi de har kombinasjonen teknologi og økonomi som gjør at de har forståelse for begge verdener. Nok teknologi til å forstå hva en teknologibedrift jobber med, og forståelse for den økonomiske biten. Tekna ønsker seg flere teknologer i ledelsen av bedrifter.

Bygg og anlegg

Markussen: En god kombinasjonsutdanning er å ta byggingeniørutdanningen, og henge på vann- og avløpsingeniør. Vann- og avløp er et av de fagområdene hvor vi i dag sliter med å skaffe nok ingeniører.

Allsidig utdanning

Men Randeberg understreker at en utdannelse ofte kan brukes på flere måter.  Hun er professor ved NTNU, og mener studentene hennes tenker litt for snevert om hva de kan gjøre etter endt utdanning.

– Mange jobber et helt annet sted enn de planla under utdannelsen. Det så vi da vi fikk oljebremsen. Seismikk kan brukes til å tolke medisinske data, borekunnskap trengs for å legge kloakkrør. Du må ha blikket for hvor kompetansen kan være relevant, sier Randeberg.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå