NH90-produsenten tilbyr løsning til Norge

I et brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) legger produsenten bak NH90-helikopteret frem et forslag de mener kan styrke Norges beredskap mot ubåter på kun få måneder.

– Vi mener at den norske NH90-flåten kan settes i drift igjen i løpet av få måneder, forutsatt at flyene har vært forsvarlig lagret og bevart i Bardufoss de siste to og et halvt årene, uttaler toppsjef Axel Aloccio i NH Industries til TU.

Selskapet er i dag saksøkt for 29 milliarder av Forsvarsdepartementet, etter at Norge hevet kontrakten for 14 NH90 helikoptre med umiddelbar virkning i 2022.

Vil ta kostnadene

Ni NH90-helikoptre har stått lagret i Bardufoss siden den gang. I påvente av en rettslig prosess som kan ta flere år, ifølge produsenten. Samtidig mangler Norges fregatter helikoptre som kan brukes til ubåtjakt – noe Nato har omtalt som «en kritisk mangel for alliansen».

TU har spurt toppsjefen om det vil være til noen hjelp å bringe NH90-flåten tilbake, så lenge det har vært store utfordringer med vedlikehold, kostnader og å oppnå tilstrekkelig antall flytimer.

Aloccio svarer at de er villige til å ta kostnadene forbundet med å gjøre helikoptrene operative igjen.

– Når dette er gjort, er vi også villige til å hjelpe Norge og dets europeiske allierte med å vedlikeholde disse helikoptrene og sørge for at de vil levere den nødvendige mengden flytimer, svarer han.

«USAs utenriks- og forsvarspolitikk»

I brevet til Sandvik går den europeiske helikopterprodusenten inn på endringene i USA.

«Den nylige utviklingen i USAs utenriks- og forsvarspolitikk, kombinert med den pågående konflikten i Ukraina og økende spenning i Stillehavet, har dramatisk endret måten Europa må tilnærme seg sin forsvarsstrategi på», heter det i brevet.

– Verden er i rask endring. De siste månedene har ført til økt geopolitisk ustabilitet og trusler over hele Europa, noe som har tvunget nasjonene til å endre sin tilnærming til forsvar dramatisk, uttaler toppsjefen om bakgrunnen for forslaget.

Han viser til at flere land har trappet opp innsatsen for et sterkere forsvar både på nasjonalt og europeisk nivå. Målet å bli mer autonome og motstandsdyktige mot det som måtte komme i fremtiden.

– I den sammenheng mener vi at Norge og dets europeiske allierte bedre kunne utnyttet de norske NH90-ene som i dag er lagret i Bardufoss og Tessera, og vi er helt klare til å ta vår del i dette, svarer han.

– En «forspilt mulighet»

Selskapet mener kontraktshevingen og lagringen har fått konsekvenser:

«Resultatet er at Norge nå står uten en operativ helikopterflåte for antiubåtkrigføring, både til eget bruk og for deltakelse i Nato, og vil ikke ha det før en erstatningsløsning er sikret og tatt i bruk», heter det i brevet.

Selskapet påpeker at NH90 er det eneste helikopteret som i dag kan operere fra fregattene i Nansen-klassen. Forsvarsdepartementet har tidligere bekreftet at Norge ikke vil få nye helikoptre til ubåtjakt før vi får nye fregatter, etter planen fra 2029.

– Vi mener at denne situasjonen er en «forspilt mulighet» ettersom vi er sterkt overbevist om at disse kapasitetene fortsatt kan brukes og stilles til tjeneste for Norge og dets europeiske allierte, skriver Aloccio til TU.

Han viser til at flere land som bruker NH90 «med suksess» har operert innenfor Nordsjøområdet de siste månedene, blant annet på antiubåt-oppdrag. Aloccio mener det beviser at NH90 er i stand til å yte svært effektivt i det kalde og krevende miljøet i Nord-Europa.

Ba selskapet hente helikoptrene

Forsvarsdepartementet bekrefter at de mottok brevet på fredag, og opplyser at det bli besvart på vanlig måte.

– Kontrakten om kjøp av NH90 ble hevet i 2022, mer enn 20 år etter at den ble inngått. I denne perioden leverte ikke NH Industries helikoptre som kunne løse oppdragene de var ment for. De klarte heller ikke å legge frem en realistisk plan for å rette opp i problemene, skriver pressevakt Emil Bremnes i en e-post.

De svarer videre at Forsvarsmateriell inngikk kontrakt om kjøp av seks nye maritime helikoptre av typen MH-60R Seahawk «for å avbøte noen av utfordringene etter den manglende leveransen». De første av disse helikoptrene mottas neste år, ifølge departementet.

– Etter at kontrakten ble hevet, har staten flere ganger oppfordret NHI til å hente helikoptrene og delene som fortsatt står i Norge. Det ville gjort dem tilgjengelige for andre nasjoner, skriver han.

Håper på enighet

NH Industries har hele tiden ment at Norge ikke hadde rett til å heve kontrakten. Partene forsøker fremdeles å komme frem til enighet gjennom rettsmekling. Lykkes ikke dette møtes de til en flere måneder lang rettssak til høsten.

– Vi foretrekker selvsagt å komme til enighet med Norge i stedet for å være i en langvarig tvist, som alltid er til skade for begge parter, men det er en annen sak, svarer Aloccio til TU.

– Motivasjonen for vårt forslag er en annen, legger han til og viser til svaret om endringene i verden.

TU har spurt om toppsjefen håper forslaget kan ha betydning for rettssaken. Han svarer at han ikke kan kommentere den pågående rettsprosessen.