En ny AFRY-studie, basert på innsikt fra åtte europeiske land, viser at betydelige investeringer i ny fornybar kraft og batterilagring blir forsinket eller stanset som følge av nettkø i distribusjons- og regionalnettet. Studien estimerer at verdien av berørte prosjekter beløper seg til om lag 100 milliarder euro, tilsvarende 0,8 prosent av samlet BNP for disse landene. Dette er et signal om at nettkapasitet og nettilgang i økende grad er en flaskehals for Europas klimamål.
Mye er på plass
Nedgangen i norske klimagassutslipp flatet ut i 2025, og en betydelig del av reduksjonen skyldtes midlertidige driftsstanser i olje- og gassindustrien. Gapet mellom klimamålene våre og utslippskuttene vi faktisk leverer, blir større. Ny fornybar kraftproduksjon tilsvarende 7700 megawat (MW) står i Statnetts nettkø. Dette tilsvarer i overkant av 20 prosent av dagens kapasitet og domineres av ny vannkraft. Samtidig er køen for nytt forbruk enda større, med nær 14.000 MW. Dette illustrerer at presset på nettkapasiteten er høyt, og prioriteringene vi gjør for utvikling av energisystemet gjennom ny fornybar produksjon og nettutvikling, vil få stor betydning for både verdiskaping og klimaeffekt.
Vi kjenner igjen forklaringene på at nettkø oppstår og vedvarer fra flere offentlige utredninger her hjemme: For lite nettkapasitet, reaktiv nettplanlegging, langsomme godkjennings- og utbyggingsprosesser, urealistiske prosjekter som blokkerer køen, svak køstyring og knapphet på kompetanse og leverandørkapasitet. Løsningene på utfordringene ligger i skjæringspunktet mellom politikken, reguleringen og styringen av nettselskapene.
Flere løsninger som rapporten trekker frem som beste praksis, er allerede på plass i Norge, slik som modenhetskriterier, en inntektsregulering som fanger opp totale kostnader og åpenhet om hvor mye nytt forbruk og produksjon som venter på nettilknytning. Den lange nettkøen viser imidlertid at dette ikke er nok.
Tre grep Norge bør vurdere
Erfaringer fra andre deler av Europa viser at raskere nettilgang forutsetter helhetlig systemtenkning, industriell styring av knapp kapasitet, bedre bruk av fleksibilitet og større åpenhet om data. Her er tre tiltak fra AFRY-rapporten som kan ha overføringsverdi til Norge:
- Nettutvikling basert på helhetlig systemtenkning reduserer usikkerhet. Dagens nettplanlegging er for lite rigget for høy usikkerhet og rask vekst, og nettutviklingen blir reaktiv. Scenariobasert planlegging som del av en helhetlig plan for å realisere klimamålene kan gjøre det lettere å investere tidligere og riktigere. Storbritannia er et eksempel på hvordan det kan gjøres på nasjonalt nivå, mens Tyskland krever at nettutviklingsplaner må være fundert i regionale scenarier.
- Fleksibilitet må vurderes systematisk som et reelt alternativ. Mange nettselskaper strever med å vurdere fleksibilitet opp mot tradisjonelle nettinvesteringer. Det skyldes ofte svake data, uklare beslutningskriterier og operative modeller som ikke er rigget for skalering. Krav om å tilby fleksibel tilknytning som alternativ til nettforsterkning, målrettet forvaltning av nettaktiva, fleksibilitetsmarkeder som er operative for hele energisystemet og med transparent godtgjørelse er eksempler på tiltak fra Storbritannia. Det er også interessant å merke seg at batterier glimrer med sitt fravær i Statnetts nettkø. Det kan være gode forklaringer på dette, men kan være verdt å se nærmere på.
- Køen må styres strengere og mer effektivt. Det ligger potensial i å industrialisere tilknytningsprosessen, innføre tydelige milepæler, innføre «bruk-eller-mist»-prinsipper, reallokere kapasitet aktivt og stille tydeligere finansielle krav til prosjektene som står i kø. Som eksempel har Polen et stramt og automatisert køregime som inkluderer bindende milepæler, automatisk bortfall av tilknytningsavtale ved manglende overholdelse, ikke-refunderbare søknadsgebyrer og fulldigitalisering av enkle tilknytninger.
Nettilgang er blitt en strategisk innsatsfaktor for industriutvikling, elektrifisering og utslippskutt. Dersom utfordringer knyttet til nettkø ikke håndteres gjennom helhetlig politikk, regulering og operativ endring i bransjen, risikerer både Norge og Europa at investeringer uteblir, klimamål forskyves og konfliktnivået om prioritering av kapasitet øker. Vi må sørge for at nettilgang ikke forblir en barriere, men heller hvordan det kan brukes som et aktivt virkemiddel i omstillingen.
Enstemmig nei til kjernekraft i Norge: – Har kanskje vært litt overoptimistiske
