- Derimot oppfordrer Konkrafts forslag til samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter, sier han.
Foss begrunner sin holdning med at særskatten kun gjelder for særlig lønnsomme prosjekter. Dvs. for prosjekter som er lønnsomme langt ut over det fastlandsindustrien har som kriterier for god lønnsomhet.
- Dersom en utbyggings lønnsomhet tilsvarer fastlandindustrien kreves ingen særskatt, påpeker Foss.
Han har derimot stor tro på at andre virkemidler er bedre. - Den langsiktige utviklingsbanen skal nås, slår Foss fast.
Først og fremst må kostnadsnivået på sokkelen forbedres. Det koster nesten dobbelt så mye å bore en letebrønn på norsksokkel som på britisk. Myndigetens krav og regelverk må også revurderes.
- Nye aktører og mer aktive oljeselskaper må til, sier han og viser til at selskaper som Marathon og Pertra i fjor boret hver for seg like mange letebrønner som ExxonMobil, og fire ganger så mange som ConocoPhillips.
- Tildelingen av leteareal i 18. runde er den største siden 1. konsesjonsrunde. Oljeindustrien kan ikke vente at vi skal overkjøre andre viktige næringsgrener. Samspillet med andre næringer er svært viktig for videreutviklingen.
Tilhører folket
Endring i skatteordningen for prosjekter på norsk sokkel er foreslått av et utvalg nedsatt av Konkraft. Utvalget foreslo blant annet en halvering av særskatten for nye felt som bygges ut på sokkelen. I tillegg ønsket utvalget og gjøre noe med den såkalte volumbeskatningen.
Dagens ordning er slik at når et felt eller et selskap kommer i skatteposisjon beregnes en ekstra særskatt, den skalte grunnrenten, på overskuddet. Denne særskatten utgjør 50 prosent og kommer på toppen av den normale 28 prosents bedriftsbeskatningen på overskudd.
For å få tilstrekkelig lønnsomhet i utbyggingen av småfelt var forslaget å halvere særskatten til 25 prosent. Grunnrente beregnes av alle norske naturressurser. For vannkraftprodusenter er den på 28 prosent. Basisen er at dette er ressurser som tilhører Norges befolkning, som derfor må få betalt for de naturressursene selskapene forvalter.
Konkraft er et utvalg nedsatt av olje og energiministeren for å bedre norsk sokkels konkurranseposisjon. Leder av skatteutvalget var leder i OLF, hydrodirektøren Tore Torvund.
LO vil ha dynamisk skattepolitikk
LO-leder Gerd Liv Valla mener at Høyres dynamiske skattepolitikk nok kunne spille en viktig rolle for videreutviklingen på sokkelen.
- Full sysselsetting og styrking av industrien er vår førsteprioritet. Derfor har vi lagt oss på moderate oppgjør, sier hun.
Valla legger til at Nopef nylig la fram et skatteopplegg som var en light versjon av Konkrafts forslag, og LO sannsynligvis vil vedta dette i sine organer.
- Vi må kjenne vår besøkelsestid, mener Finn Bergesen Jr. i NHO.
- Tidsvinduet for å foreta de rette beslutningene er nå, både med hensyn på utviklingen av norsk industri og for å markere oss i Barentshavet. Hvis ikke vil beslutningene om utvikling i norske havområder bli fattet i Houston, Brüssel og Moskva, advarer han.
Bergesen mener at noe av det viktigste som kan gjøres overfor industrien er å sikre langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige vilkår for norske leverandørindustri slik at den kan doble eksporten i oljesektoren. Foss mener at det allerede ligger inne i den skattemeldingen som regjeringen har fremmet.
OLF kritisk
Per Terje Vold i Oljeindustrien Landsforing er svært skuffet over regjeringen holdning til oljeskattelette.
- Jeg synes vi hadde en svært god dialog med Finansdepartementet i denne saken, allikevel ser det ut til at virkelighetsoppfatningen er diametralt motsatt, sier han i en kommentar.
- Beskjeden fra Foss sprenger ikke akkurat dørene i styrerommene i verken i Houston, Paris eller Stavanger. Vi er nødt til å føre dialogen videre, sier en bitter OLF-leder.
