Nanopartikler fra tatoveringer samler seg i lymfeknutene, viser ny forskning.
Nanopartikler fra tatoveringer samler seg i lymfeknutene, viser ny forskning. (Bilde: Colourbox)

Nanopartikler fra tatovering

Nanopartikler fra tatoveringer hoper seg opp i lymfeknutene

  • nanopartikler

For første gang er det dokumentert at nanopartikler i tatoveringsfarge forflytter seg rundt i kroppen. Men virkningen av dette er ennå ikke kjent.

Når mennesker blir tatovert, hever huden blir huden hoven og rød, og noen ganger hovner også nærliggende lymfeknuter opp. Dette er kroppens forsøk på å prøve å håndtere påvirkningen fra fargestoffene som brukes under tatoveringen.

For selv om fargen inneholder organiske pigmenter, inneholder den også konserveringsmidler og forurensende stoffer som nikkel, krom, mangan eller kobolt.

Nå viser et tysk-fransk forskningsprosjekt at nanopartikler fra tatoveringsfargen blir transportert til lymfeknutene, og at de blir akkumulert permanent der.

Gjennomlyst med røntgen

Forsøket er utført ved hjelp av Europas største røntgenstrålings-institusjon, ESRF, i Grenoble i Frankrike. Der har de undersøkt tatovert vev og lymfeknuter fra avdøde, tatoverte donorer, og sammenlignet resultatene med avdøde kontrolldonorer uten tatoveringer, skriver ESRF i en pressemelding.

Forskerne bak undersøkelsen kommer fra ESRF og de tre tyske forsknings-institusjonene Bundesinstitut für Risikobewertung, Ludwig-Maximilians-Universität og Physikalisch-Technische Bundesanstalt. De har konsentrert seg om den mest brukte ingrediensen i tatoveringsfarger etter svart, som er titandioksid (TiO2). Det er et hvitt fargepigment som også brukes i matvarer og maling.

Grafikken viser hvordan tatoveringspartikler fra huden sprer seg til lymfekjertlene. Ved injeksjon av tatoveringsblekk kan partikler enten passivt transporteres via blod og lymfevæsker, eller fagocytiseres («innkapsles») av immunceller og deretter deponeres i regionale lymfeknuter. Partiklene akkumuleres i lymfekjertlene.
Grafikken viser hvordan tatoveringspartikler fra huden sprer seg til lymfekjertlene. Ved injeksjon av tatoveringsblekk kan partikler enten passivt transporteres via blod og lymfevæsker, eller fagocytiseres («innkapsles») av immunceller og deretter deponeres i regionale lymfeknuter. Partiklene akkumuleres i lymfekjertlene. Illustrasjon: Christian Seim

Røntgenfluorescens-målingene gjorde det mulig å lokalisere titandioksid i mikro- og nanomengder i huden og i lymfeknutene.

Bare nanopartikler nådde lymfeknutene

Forskerne visste fra før av at pigment fra tatoveringer flytter seg til lymfeknutene, siden man i tillegg til å registrere forstørrede kjertler også ser at lymfeknutene blir farget.

Ved hjelp av røntgen-fluorescensmålinger har man identifisert og lokalisert fargepartikkel-elementer i huden og lymfekjertlene. Forsøket er utført ved hjelp av to avdøde, tatoverte donorer og to avdøde donorer uten tatovering..
Ved hjelp av røntgen-fluorescensmålinger har man identifisert og lokalisert fargepartikkel-elementer i huden og lymfekjertlene. Forsøket er utført ved hjelp av to avdøde, tatoverte donorer og to avdøde donorer uten tatovering.. Illustrasjon: European Synchrotron Radiation Facility

Mens man sporet en masse mikropartikler i huden til donorene, fant man bare nanopartikler i lymfeknutene. Dette er bekymringsfullt, siden man ikke vet hvordan nanopartikler påvirker lymfesystemet.

Risikoen er at tatoveringspigmentet kan føre til kronisk hovne lymfeknuter og livslang eksponering for pigmentene.

– Når folk vil ha en tatovering, er de ofte meget nøye med å velge en tatoverer hvor nålene er sterile og ikke har vært brukt tidligere. Ingen sjekker den kjemiske sammensetningen av fargene, men studien vår viser at de kanskje burde gjøre det, sier Hiram Castillo fra ESRF.

Forskningen fortsetter

Forskningsresultatet kommer i kjølvannet av tre EU-rapporter fra 2016, som slo fast at det var stort behov for å finne teknikker for å måle og analysere de kjemiske stoffene i tatoveringsfargene, og vurdere hvor skadelige de er.

Den tysk-franske forskergruppen fortsetter nå arbeidet med å ta prøver av pasienter med bivirkninger, for å finne en sammenheng mellom dem og egenskapene og oppbygningen av pigmentene.

Forskningsresultatet er offentliggjort i Scientific Reports.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Ines Schreiver fra Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR) i Berlin og Julie Villanova, ESRF-forsker, er her i gang med forsøket ved ESRF ID16B-beamline.
Ines Schreiver fra Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR) i Berlin og Julie Villanova, ESRF-forsker, er her i gang med forsøket ved ESRF ID16B-beamline. Foto: ESRF/Ines Schreiver

Les mer om disse temaene hos danske Ingeniøren: KjemiMenneskekroppenNanoteknologi

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)