Norsk Industri retter en advarende pekefinger mot dem som tror at vi bare kan «omstille oss» og så er vi ikke lengre avhengig av olje- og gass.
– Det er naivt å tro at vi bare kan dreie over til havbruk eller annen industri som en «quick fix», så er vi ikke lenger så oljeavhengig. Industrien omstiller seg kontinuerlig, ellers dør den, påpeker administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Norsk Industri feirer i år 10-årsjubileum etter fusjonen mellom Prosessindustriens Landsforening (PIL) og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL).
– Det er en positiv holdning til industrien som vi ikke har sett på mange år. Vi skal vokse, øke produktiviteten mer per time, levere flere avanserte produkter og vi skal gjøre det med lavere CO2-avtrykk, lover industrisjefen.
Lier-Hansen begynte i Pil i 2002 og forholder seg til det året nærmest som et null-punkt, enten det dreier seg om reduksjon i klimautslipp og sykefravær, eller industriens 40 prosent reduksjon i klimautslipp.
Skjønt, utslippsstatistikken fører han tilbake til 1993.
Norsk industri har redusert sine årlige utslipp fra 19 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1993 til 12 millioner tonn i 2016.
– Det har skjedd samtidig med at produksjonen har økt. Det betyr at industrien har blitt usedvanlig mye mer miljøvennlig. Vi vokser samtidig som CO2-avtrykket reduseres, sier Lier-Hansen og blir så ivrig at han glemmer helt kaffekoppen han har prøvd å drikke av flere ganger.
Lier-Hansen er kjent for å ha mye på hjertet, og klare å få det ut på rekordtid. Men det går ut over kaffeinntaket.
– Jeg føler at det er en mye mer positiv innstilling til industrien, både blant politikere og hos publikum, sier Lier-Hansen, og tror han har svaret.
– Vi viser at vi kan levere. I samarbeid med myndighetene og de ansatte reduserer vi miljøavtrykket, blir mer energieffektive og tjener penger. Det beste er at miljø lønner seg, sier han.
En næringsnøytral politikk har han ikke tro på. Han setter derfor stor lit til regjeringens Industrimelding, som er varslet i 2017. Norsk Industri vil stake ut retningen.
De vokser fra 1 cm til 5 meter på fem måneder: Bilde: PGSBSeating på Røros viser at møbelindustrien kan klare seg ved å produsere smart og satse på design.Foto: PGKan bli vår nye milliardindustri
Tar Paris-ansvar
På Industrikonferansen mandag 9. mai vil Norsk Industri presentere sitt veikart for ulike industrigrener og deres løsning på klimautfordringer som en oppfølging av FNs klimatoppmøte i Paris før jul.
Strengere utslippskrav og offentlige støtteordninger for forskning, reduserte utslipp og energieffektivisering er en god kombinasjon for å sikre industrien framover.
– Hjemmemarkedet vårt er så lite at vi må ha gode ordninger som kan hjelpe til å få fram piloter og demonstrasjonsanlegg, sier Lier-Hansen.
Lier-Hansen berømmer Enova og myndighetenes positive holdning til brukerstyrt forskning.
Ambisjoner og tiltak
– Summen av virkemidler må matche ambisjonene, sier han.
Da Hydro spurte hva som skulle til for å være til stede i Norge også om 100 år, var det noen forutsetninger som måtte til: Få ned kostnader, bedre og mer energieffektiv prosess, bedre forutsigbarhet i rammebetingelser, energiforsyning, felles kompensasjons- og CO2-kvotesystem og som resten av Europa.
– Dette fikk de på plass med godt myndighetssamarbeid, inklusive Enova-støtten til å bygge Karmøy-piloten, sier Lier-Hansen
Olje- og gassindustrien har begynt å se til prosessindustrien og lære. –Hver plattform er som et prosessanlegg. De har mye å hente på å kopiere oss. Det gir dem økt konkurransekraft, sier Lier-Hansen.
Statoils satsing på havvind og å være et energiselskap er positivt, sett med Norsk Industris øyne.
– Det drar annen industri og leverandører med seg.
Norge er blitt eksportør av høyteknologiske produkter.
– Skal vi overleve i et høykostland, må vi jobbe smart og ta i bruk ny teknologi og roboter og utvikle bedre og bedre produkter. En robot er like dyr i Asia som her, altså må vi gjøre noe i tillegg, sier Lier-Hansen.
Han er ikke bekymret over at utenlandske eiere kjøper opp norsk industri.
Stein Lier-Hansen men det er en feiloppfatning, eller en gammel myte, at utenlandske selskaper bare er ute etter å kjøpe, slakte og flytte produksjonen.
– Tvert om er det vår erfaring, kompetanse, teknologi og grønne energi, det vil i hovedsak si vannkraft, som gjøre det attraktivt å kjøpe norske bedrifter. Det viktigste er at forskningsaktivitetene fortsatt er i Norge.
Prosessindustri går i sykler og det vet de som investerer. De tenker mange år fram i tid, sier Lier-Hansen og trekker fram Eramet, Elkem, Ineos, Alcoa, Falconbridge og mange flere.
Da GE Healthcare skulle bygge ny kontrastvæskefabrikk for en del år tilbake, ble høykostlandet Norge valgt i en tid andre flyktet hals over hode med produksjon til Kina.
– Eierne opplyste da at norske arbeidere er opptatt av ny teknologi, vi er raskere til å ta i bruk teknologien og dyktige til å få ut effektivitetsgevinst. Amerikanske Alcoa sier at de norske verkene har høyest produktivitet per ansatt. Det går igjen i flere industrisegmenter, sier Lier-Hansen.
Fellesskap
– Det er i hodene våre det sitter. Lokale ledere ser de komparative fordelene det er ved de norske forhold. Vår flate struktur med medinnflytelse, kort vei mellom kreative ansatte, ledelse og beslutninger, er gull verdt. Det ser de utenlandske eierne.
Lier-Hansen er imponert over den fellesskapsfølelsen det er i mange kriserammete bedrifter.
– Jeg vet om mer enn 10 bedrifter der ledelsen og de ansatte har forhandlet seg fram til lønnskutt, for eksempel 5 prosent for ansatte og 10 prosent for ledere, for å holde bedriften i gang. Det tror jeg ikke du finner liknende eksempler på i andre land. Det viser en sterk tilknytning til arbeidsgiver og lokalsted.
Milliarder og fravær
Den såkalte IA-avtalen ble inngått da Lier-Hansen begynte i PIL i sin tid. Den har vært veldig viktig for å få ned sykefraværet.
– Ansatte og ledelse har tatt tak i problemene og jobbet systematisk med tiltak. Det har spart samfunnet for milliardbeløp og hjulpet bedriftene. En beregning viser at produktiviteten er forbedret med 800 millioner kroner i året og at statsbudsjettet måtte ha vært 10 milliarder kroner høyere om sykefraværet hadde fortsatt på rundt 20 prosent. Nå er vi nede på fire prosent i snitt, sier Lier Hansen.
Interessante arbeidsoppgaver er en viktig faktor både for fysisk og psykososialt gode arbeidsforhold. Skal industrien klare å rekruttere ungdommen, må også oppgavene føles utfordrende og spennende.
Blant hans mange kjepphester finner vi satsing på realfagsundervisning, forskning, fagutdannelse og lærlinger.
– Ungdommen må forstå at det er framtid i fagutdannelse som passer for industrien. Det er ikke som i gamle dager da jeg vokste opp på Rjukan. Vi kunne alltids få en fabrikkjobb, i landbruket, skogen eller dra til sjøs. Utdannelsen må reflektere de oppgavene ungdommen møter i bedriftene. Alle må lære engelsk, men det er ikke sikkert diktanalyse er like nødvendig for en rørlegger eller automatiker som en litteraturkritiker, sier Lier-Hansen.
Perspektiv
Lier-Hansen er enig i at Norge må bli mindre oljeavhengig, men tror vi må øke på andre områder.
– Vi kommer til å ha en stor oljesektor med mange leverandører som lever av den i åra framover også. Men vi må gjøre oss mindre avhengig av den, det vil si øke produktiviteten og få flere bein å stå på. Det er utopi at havbruk alene kan erstatte petroleumsindustrien. Vi må ha ordninger som støtter demo- og pilotprosjekter i næringer vi allerede har fortrinn. En rask vei ut av oljeavhengighet finnes ikke. Det er langsiktig, hardt og systematisk arbeid som skal til.
.jpg)
