Aker Solutions - CO2-fangst

Nå skal industriskala CO2-fangst bli hyllevare

Aker Solutions skal gjøre det overkommelig for mindre industribedrifter å rense utslipp.

Det modulære og standardiserte CO2-fangstanlegget til Aker Solutions skal kunne rense 100.000 tonn CO2 i året. Til sammenligning renser anlegget på Mongstad 80.000 tonn CO2 i året.
Det modulære og standardiserte CO2-fangstanlegget til Aker Solutions skal kunne rense 100.000 tonn CO2 i året. Til sammenligning renser anlegget på Mongstad 80.000 tonn CO2 i året. (Foto: Aker Solutions)
EKSTRA

Aker Solutions skal gjøre det overkommelig for mindre industribedrifter å rense utslipp.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fornebu: Aker Solutions vil gjøre CO2-fangst i mindre skala til et hyllevareprodukt.

De lanserer nå en standardisert løsning, bestående av moduler som skal være både enkle og billige å installere, og kan fange opptil 100.000 tonn CO2 i året.

Ifølge selskapet skal det kun ta 12 måneder fra bestilling til fangsten kan starte.

Målet er at produktet skal gjøre det overkommelig også for småskala industribedrifter å rense sine utslipp. 

10 år med erfaring

Aker Solutions presenterte det nye konseptet for å ta CO2-fangst ut på markedet, på Teknas CO2-konferanse på Fornebu torsdag. Målgruppen er industrianlegg som vil rense utslippene sine for CO2 i liten og mellomstor skala.

Produktet har fått navnet «Just catch», og bygger på aminteknologien som Aker Solutions har testet gjennom flere år, blant annet i det industriskala fangstanlegget på Mongstad (TCM) og i deres eget mobile testanlegg (MTU), som har vært i drift siden 2008. 

Det består av et standardisert, modulært og kompakt system, med begrenset kapasitet, men med konkret leveringstid og kjent kostnad – et hyllevareprodukt.

Fra ordre til anlegget er i gang skal det kun ta 12 måneder. Anlegget bygges i moduler på verksted, fraktes med vanlige lastebiler og skal være enkelt å installere. Foto: Aker Solutions

Produktet skal kunne installeres direkte på industrianleggene. Det eneste som kreves er litt plass og et betongfundament til å plassere fangstanlegget på. Løsningen leveres som et ferdig produkt, bygget i moduler på verksted, slik at det er klart til installasjon når det ankommer. I tillegg har de fordelen ved at kontainermodulene er enkle å transportere – på vanlige lastebiler. 

– VI ser at interessen for rensing av utslipp fra industrien har økt etter at Parisavtalen ble signert. I Norge ser vi hjørnesteinsbedrifter i hele landet, som ikke har andre måter å oppfylle klimamålene på enn ved karbonfangst og -lagring. Disse bedriftene står for stor verdiskapning, og det er viktig med løsninger for at de skal kunne tilpasse seg en ny virkelighet uten CO2-utslipp, sier Oscar Graff, leder for Akers Solutions avdeling for karbonfangst, -bruk og -lagring (CCUS), til Teknisk Ukeblad. 

Det de ser er det de får

Storskalaanlegg har ulempen med at de er både tidkrevende og ressurskrevende å bygge. For mindre industribedrifter vil det være krevende og dyrt å ta i bruk CO2-fangst. Det var utgangspunktet da Aker Solutions startet på arbeidet med det standardiserte anlegget. 

Fangstanlegget består av tre prosesskontainere og én for elektro og kontrollrom. I tillegg har det tre «tårn», vifte og en reboiler. Bilde: Aker Solutions

– Fordelene med et standardisert produkt er at kunden vet hva de får, når de får det og til hvilken pris. Det har vært helt avgjørende for at vi i det hele tatt har et produkt å selge til dette segmentet. Små og mellomstore bedrifter er ikke interessert i å gå gjennom en stor prosess med konseptstudie og massivt ingeniørarbeid, for mindre bedrifter ville det da blitt for dyrt å rense utslippene, forklarer Graff. 

Han understreker at standardiserte produkter også er en fordel for Aker Solution, som løper en langt lavere risiko ved å levere et kjent produkt. Samtidig er det også slik at kunden ikke kan komme med en masse ekstra ønsker. Det de ser er det de får.

Anlegget er kommersielt, og CO2-en som skilles ut kan selges videre, til bruk i for eksempel drivhus eller som råstoff i produkter, eller det kan lagres permanent.

– Og hvis vi nå får til en infrastruktur i Norge, med en etablert kjede med transport og injeksjon i Nordsjøen for permanent lagring, så kan også mindre industribedrifter melde seg på denne kjeden, påpeker Graff.

Blir til 99,9 prosent CO2

Selve systemet består av fire standard, blå kontainere, hvorav tre er prosesskontainere og én inneholder elektro, instrumenter og en lokal kontrollmodul. I tillegg er det tre tårn, en vifte og en reboiler.

Anlegget er automatisert og vil til vanlig kunne operere ubemannet.

«Just Catch»

Kapasitet: < 100 000 tonn CO2 per år

Fleksibilitet: 0-100 prosent kapasitet

CO2 renhet: > 99.9 prosent

CO2 fangstgrad: ~ 90 prosent

Lavt energibehov (damp)

Fullautomatisert, normalt ubemannet

S26 aminabsorbent:

  • svært robust, lav degradering
  • ikke-korrosiv
  • minimal make-up (påfyll)

Sikkerhet og miljø:

  • miljøvennlig absorbent
  • minimalt utslipp til luft, med utslippskontroll og «abti-mist»
  • lekkasjesikring

Prosessen foregår ved at gassen først blir vasket. Den kjøles ned til rundt 30-40 grader med vann tilsatt lut, som dermed også fjerner svovel og NOx.

Deretter kommer gassen inn i det største tårnet, hvor en blanding av amin og vann pumpes inn. Og det er her reaksjonen som fanger CO2-en skjer. CO2-en absorberes i væsken som renner ned til bunnen, mens gassen, som nå er renset for CO2, slippes fri fra toppen av tårnet.

Deretter pumpes væsken videre til neste tårn, hvor damp brukes til å varme den opp til cirka 120 grader. Det som skjer da er at man «koker ut» CO2, som kommer konsentrert ut på toppen. Den er da over 99,9 prosent ren og kan sendes komprimert ut til bruker eller gjøres om til væske for videre transport.

Anlegget skal kunne brukes på røykgass fra de fleste industrier.

– Vi har nå testet og kvalifisert den på både kull- og gasskraftverk, gass fra raffineri, sementproduksjon og avfallsforbrenning. Så vi vet at teknologien kan benyttes direkte der. Om det er noen helt spesielle røykgasser, så er det mulig vi må inn med ekstra forbehandling, sier Graff.

Maksimalt kan anlegget fange 100.000 tonn CO2 i året. Til sammenligning er kapasiteten på Mongstad 80.000 tonn CO2 i året. 

Slik foregår CO2-renseprosessen i anlegget. Foto: Aker Solutions

Har kontakt med potensielle kunder

Oscar Graff. Foto: Aker Solutions

Produktet er klart for salg, og Aker Solutions har allerede kontakt med to aktuelle kunder i Europa. Skulle de signere en kontrakt med en gang, kan et anlegg med andre ord stå klart i begynnelsen av 2019. Målet er å ha solgt det første anlegget i løpet av året.

CCUS-sjefen understreker også at selskapet etter hvert vil kunne få mye ny erfaring gjennom de mindre fangstanleggene.

– Mindre anlegg gir like mye interessant driftserfaring som store anlegg, de gir samme læringseffekt. 

Ifølge Graff finnes det noen konkurrenter fra før, men ingen med så store og modulbaserte løsninger som Aker Solutions. 

– Konkurrentene fabrikkerer en større del av anlegget lokalt, mens vi bygger vårt ferdig på verkstedet. Vårt anlegg er dessuten innelukket, noe som gjør det mindre utsatt for frost, samtidig som det reduserer vedlikeholdsbehovet, forklarer han. 

På vent

Foreløpig ser det ut til at CO2-fangst og -lagring i Norge tar tid. Til tross for at det i stor grad er snakk om kjent teknologi – og at Parisavtalen gjør det klart at det vil være nødvendig for å nå utslippsmålene, lar de mange og store prosjektene vente på seg. 

Med støtte fra Olje- og energidepartementet er det gjennomført tre konseptstudier for CO2-fangst – ved Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Alle tre var til stede på Fornebu for å fortelle om fremdriften i prosjektet, og spesielt Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge, prosjektleder for CO2-fangst ved Norcem, trakk frem at dette vil fortsette å ta tid. Hun anslår at det vil ta minimum tre og et halvt år før et fullskala CO2-fangstanlegg ved fabrikken kan realiseres. 

Etter at konseptstudien var ferdig i høst, ble prosjektet satt på vent, frem til Stortinget har tatt stilling til om prosjektene skal videreføres. Det skjer tidligst i vår, og Bjerge tror ikke det vil være mulig å starte opp igjen før til høsten.

Målet med prosjektet er at CO2-rensing være på plass ved minst ett av anleggene innen 2022. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå