Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Innen 2033 ønsker EU å tredoble datasenter-kapasiteten. Det er viktig for å sikre at Europa ikke blir helt forbipassert i kappløpet om kunstig intelligens.
Men datasentre trenger store mengder strøm, en ressurs som EU ikke har så mye til overs av. Bare i 2024 gikk det 70 terawattimer (TWh) til datasentrene. Det internasjonale energibyrået IEA anslår at etterspørselen for strøm til datasentre vil øke med 45 TWh innen 2030 i Europa.
Ikke bare det, men KI-bølgen kommer også til å kreve enorme mengder vann for å kjøle ned datamaskinene. Ifølge klimatankesmien Heinrich Böll Stiftung kan behovet bli på 90 millioner liter allerede i 2030. Det tilsvarer omtrent forbruket fra millionbyen München.
Karaktersystem
– En tredobling av datasenter-kapasiteten vår kan ikke innebære en tredobling av presset på strømnett, vann og energiregningene våre, sier visepresident i EU-kommisjonen Teresa Ribera.
Fagfolkene hennes presenterte mandag en såkalt delegert rettsakt som skal sikre at de største datasentrene nå får en tydelig bærekraftsmerking. Forslaget innebærer at alle sentre som krever mer enn 500 kilowatt må begynne å rapportere om vannforbruk og strømforbruk.
De mest effektive anleggene får en grønn karakter «A», mens de dårligste får en rød «G» – slik det allerede er for leiligheter eller vaskemaskiner.
De nye kravene ønskes velkommen av miljøpartiet De Grønnes fraksjon i Europaparlamentet.
– Dette er et steg I riktig retning, ettersom tek-selskapene ikke lenger kan behandle strøm- og vannforbruket sitt som en hemmelighet, sier partiets representant Jutta Paulus.
Skal belønne effektivitet
Terskelen er satt svært lavt. De fleste datasentrene som bygges i dag har en energikapasitet på flere titalls megawatt, altså hundre ganger mer enn 500 kilowatt. For eksempel skal datasenteret til Nscale utenfor Narvik ha en kapasitet på oppimot 290 megawatt.
Planen er at merkingssystemet skal belønne de sentrene som er mest effektive. Et datasenter som sender overskuddsvarmen til oppvarming av boliger vil få mer fordelaktig merking.
– Dersom vi skal ha en digital fremtid som virkelig fungerer for samfunnet vårt, så må vi løse det voksende energibehovet fra datasentre på en god måte, sier energikommissær Dan Jørgensen.
Reglene er nå åpne for innspill, og det er lagt opp til at de skal tre i kraft fra 2027 av. Den nåværende teksten er ikke merket som EØS-relevant, så det er uklart hvor vidt Norge vil innføre kravene til datasentre i Norge.
Sterk regulering
EU har markert seg ved å sterkt regulere kunstig intelligens, i motsetning til USA og Kina, der de mest kapable modellene utvikles. I 2024 kom EUs KI-lov, som forbyr KI-modeller som kan brukes til å begå lovbrudd, og setter begrensinger på bruken av KI til sensitive oppgaver som rekruttering, behandling av medisinske opplysninger og grensekontroll.
I tillegg til dette har EU en egen lov om digitale tjenester (DSA), en annen om digitale markeder (DMA), som også regulerer KI-selskapene. ChatGPT er for eksempel plassert under overvåking under bestemmelser i DSA-loven.
.png){kind=logo}
.jpg)
Reguleringen balanseres med et sterkt ønske om å få sektoren til å vokse, og i juni la kommisjonen frem en rekke veikart og strategier som skal få dette til å skje. Blant dem er forslaget om en lov for KI og skybaserte tjenester (CADA), som skal gjøre det enklere å få konsesjon for å bygge datasentre.
Sammen med en investeringspakke på 10 milliarder euro skal dette bidra til å nå målet om tredobling av kapasiteten på 5 til 7 år.
EU-parlamentet: Vil la nytt nett og ny kraft få overkjøre andre hensyn
