Prosjektet som heter «Crowdsensed Data to Support Healthy Liveable Cities», ønsker å samle inn et stort volum av sensordata fra fem nordiske byer. Utenom Stavanger, inkluderer det Helsinki i Finland, og de tre danske byene Århus, Vejle og København.
– Disse byene viste størst interesse for dette prosjektet, forklarer prosjektleder Linn Jensen fra Smartbyen Stavanger, på hvorfor disse er med.
– Kongstanken er å legge til rette for synergi. Andre byer skal kunne bruke våre funn, og slippe å starte på null, fortsetter hun.
Vil samle inn sensordata
I høstens planleggingsfase rigges prosjektet for å sikre starten av en standardisert datainnsamling rundt årsskiftet. Planen er at sensordata fra bærbare sportsklokker som Fitbit og Polar, sammenstilles med målinger fra statiske sensorer, for eksempel målere for luftkvalitet.
De små duppedittene vi bærer med oss overalt, rommer store mengder data. Men dataene er som regel utilgjengelige for bruk i byplanlegging.
– Vi ønsker å samle inn all ikke-sensitiv informasjon som blodtrykk, puls, bevegelse og fart. Det kan endre seg i løpet av prosjektet, alt etter hvor lett eller vanskelig det viser seg å være, understreker Jensen.
Skape bedre byrom
Når disse dataene, inkludert posisjonsdata, sammenstilles, gir det et bilde på hvordan byrommene brukes, og kan samtidig si noe om hvilke helseeffekter denne bruken har. Dette kan byplanleggerne bruke for å legge til rette for bedre folkehelse. Mønstre som viser stedene folk passerer forbi, og stedene de oppholder seg over tid, kan avdekkes. Sett opp mot værdata, kan man se om lengre opphold i deler av byen er væravhengig, eller om andre forhold også virker inn.
– Vi kan lære mer om hva slags steder folk vil være i, slik at byene kan etablere flere slike steder. Det får noe å si for hvordan vi for eksempel planlegger parkene. Da tenker jeg ikke bare på hvordan de kan tilrettelegges for trim, men også på hvordan det kan skapes flere sosiale møteplasser. Psykisk helse er også folkehelse, poengterer hun.
I dag er det et lite mindretall av spesielt engasjerte innbyggere som kommer med innspill til byplanleggerne. Et poeng med innsamlingen av anonyme sensordata er å sikre større, og mer representativ, respons fra byenes innbyggere. For å få til det, må hver enkelt bruker gi samtykke til at sensordata fra hans eller hennes sportsklokke kan samles inn til prosjektets plattform.
– Dette må gjøres enkelt, men vi har foreløpig ikke avklart hvordan dette samtykket skal gis. Det vi håper et at vi får inn et større mangfold i tilbakemeldingene. Det er uansett ikke interessant med persondata. Dette skal være anonymt, sier prosjektlederen.
Resultat kan brukes kommersielt
Etter at sensordata er samlet inn, skal de tolkes. Med standardisert datainnsamling, skal samme metode kunne brukes i andre byer. Men flere skal også kunne dra nytte av prosjektet siden tolkningen av dataene skal gjøres tilgjengelig for kommersielle aktører.
– Vi ønsker en åpen markedsdialog. Vi håper det er kommersiell interesse for å bruke dataene vi i det offentlige samler inn, til å utvikle produkter som forbedrer folkehelsa. Et eksempel på det kan være å utvikle apper som viser hvilke ruter syklistene til enhver tid kan ta for å sikre seg bedre luftkvalitet og mindre risiko for ulykker med møtende biltrafikk, sier hun.
Fiskebåter mister nær 400 tonn tau i norske farvann hvert år
