KNM Maud
Multirolle-logistikkfartøy under bygging hos DSME i Sør-Korea
- Lengde: 180,7 meter
- Bredde: 25,9 meter
- Deplasement: 26 260 tonn
- Fart: 18+ knop
- Rekkevidde: 10 000 nm /18 500 km i en fart på 16 knop
- Kjernebesetning: 50
Lastekapasitet
- Drivstoff: 7.000 tonn diesel (F-75/75) og 300 tonn med helikopterdrivstoff (F-44)
- Annen last: Inntil 40 stk 20-fots forsyningskontainere à 20 tonn.
- I tillegg kan fartøyet laste store mengder ammunisjon i eget ammunisjonsmagasin
- Kan også frakte båter (for eksempel Stridsbåt 90) og kjøretøy, men dette vil spise av kontainerkapasiteten på dekk
Annen utrustning
- Laste- og lossekran med kapasitet på opp til 25 tonn
- Har i tillegg to «tårn» på dekk til såkalt «Replenishment at Sea» (RAS), hvorfra hun kan levere drivstoff til fartøy og helikopter, samt vann på åpent hav under gange
- Har verkstedkapasitet utover eget behov og kan dermed støtte andre fartøyer med vedlikehold. Herunder maskinverksted, sveiseverksted, elektroverksted, helikopterverksted og snekkerverksted
- Har helikopterhangar med plass til to helikoptre, samt verksted og
- Har god sanitets- og sykehuskapasitet, med blant annet traumemottak, operasjonsstue, tannlegekapasitet, laboratorium og medikamentlager.
KNM Valkyrien
- Lengde: 68 meter
- Bredde: 14.5 meter
- Deplasement: 3500 tonn
- Besetning: 26+
- Fart: 16+ knop
- Rekkevidde: 92 dager/22.000nm i 10 knop
Skipet var ferdig i 1981 og var sivilt fram til det i 1994 ble overlevert fra Farstad shipping til Sjøforsvaret.
Dette er det femte KNM-fartøyet som bærer navnet «Valkyrien». De forrige har vært en kanonskonnert, en torpedodivisjonsbåt, et moderskip for torpedobåter og en ombygd korvett.
KNM Maud er navnet på det som blir Sjøforsvarets største fartøy noensinne.
Hun er et logistikkfartøy som fra 2017 skal bidra til at Marinen og Natos flåtestyrker kan operere over lang tid både i hjemlige og internasjonale farvann.
Les også: Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen. Dette er resultatet
Mobilitet
Ifølge Forsvaret selv er dagens evne til sjøbasert støtte begrenset.
Den blir kraftig forbedret med Maud som er laget for såkalt «Replenishment at Sea» (RAS), eller etterforsyning på åpent hav under fart.
Skipet skal øke utholdenheten til kampstyrkene ved å forsyne dem med drivstoff, reservedeler, ammunisjon, forbruksmateriell og sanitet, der de til enhver tid befinner seg.
Etablering av mobil logistikk er nødvendig for å ivareta et innsatsforsvar både hjemme og ute, påpeker Forsvaret.
Et annet poeng er at baseorienterte operasjoner medfører en høy risiko med dagens presisjonsvåpen, og det er nødvendig å være mobil for å beskytte egne styrker.
– Sjøforsvaret har de siste årene vært gjennom et teknologisk generasjonsskifte og KNM Maud er siste eksempel på hvorfor Norge har en av Europas mest moderne mariner, skriver kommandørkaptein Bjørn-Ove Stikholmen, prosjektleder i Flo maritime kapasiteter, i en epost.
Les også: Norske stridsbåter blir åtte knop raskere og treffer med første skudd
Tilpasset NH90
Illustrasjonen øverst i artikkelen viser godt størrelsesforholdet mellom Maude og de 134 meter lange Fridtjof Nansen-fregattene.
Sammenlignet med dagens logistikkfartøy, KNM Valkyrien, blir hun en kjempe (se detaljer i faktaboksene til høyre).
Og når det gjelder helikopteret på illustrasjonen: Maud er tilpasset Forsvarets nye helikoptre NH90 og har faktisk hangar med plass til to maskiner samtidig i tillegg til verksted, delelager og fasiliteter for helikopterbesetning og -teknikere.
NH90 er fortsatt kun i ferd med å innfases i kystvaktversjon - fregattversjonen med sonar og torpedoer kommer først på samme tid som KNM Maud.
Selv om det nye logistikkskipet ikke skal fases inn før i 2017, ble forgjengeren takket av allerede denne helga.
Les også: Alle norske kampfartøy får fjernstyrte våpenstasjoner
Tidsplanen
For nøyaktig en måned siden startet byggingen hos Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) i Sør-Korea.
Kontrakten med DSME verdt 1,32 milliarder kroner ble inngått i juni 2013.
De første komponentene er nå i ferd med å lages etter en såkalt «steel cut»-seremoni 20. mai.
Dette er skrog nummer 7048 ved verftet som regnes som verdens nest største.
Selve sammensettingen starter til høsten, «kjølstrekking» er berammet til november, med sjøsetting i slutten av mars neste år.
Dersom alt går etter planen, blir skipet overlevert 30. september 2016.
Se bildene: Dette er en «norsk» spiondrone
– Utfordrende
Det er blitt jobbet med nytt logistikkfartøy helt siden 2002.
Flo startet planarbeidet i 2006, og det såkalte «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009.
– Det er utfordrende å følge opp både design- og byggeprosessen ved verdens neste største verft. Det er naturlig nok en totalt forskjellig kultur og våre ingeniører får virkelig brynet seg både på kulturforståelse og teknologi. Men både dialogen og samarbeidet er godt, og prosjektet er så langt gjennomført etter planen, skriver Stikholmen.
Les også: Ferdigskrog, missiler og framdrift uten luft: Dette er kravene til Norges nye ubåt
