EU-regler skal tvinge elektronikkprodusenter til å legge fram flere håndbøker, produsere originale reservedeler og droppe lim til fordel for skruer.
Når du kjøper et kjøleskap i dag, kan du forvente at levetiden til skapet er to år kortere enn om du hadde kjøpt et kjøleskap for bare ti år siden. Det er en av årsakene til at EU for tiden er i gang med å revidere Økodesign-direktivet, som har til formål å sikre mer effektive elektronikkprodukter som bruker mindre energi.
De nye reglene gjelder ikke for all elektronikk, men i første omgang for fem produktgrupper: kjøleskap, lyskilder, elektroniske skjermer, oppvaskmaskiner, og vaskemaskiner.
Det skal blant annet bli lettere å ta fra hverandre kjøleskap og frysere med standardverktøy, og produsentene vil i fremtiden bli møtt med krav som gjør det mer vrient å benytte seg av lim- og sveisefester, som mange produsenter benytter, og som gjør det betydelig vanskeligere for forbrukere og verksteder å reparere produktene.
EU-kommisjonen vil også kreve at elektronikkprodusenter blir forpliktet til å produsere originale reservedeler syv år etter at produktet har blitt tatt av markedet, for eksempel pakninger til en kjøleskapsdør.
I tillegg skal reparatører og forbrukere ha enklere adgang til dokumentasjon om reparasjon og vedlikehold. For skjermer – både til pc og tv – dreier det seg det blant annet om å ha tilgjengelig opplysninger om tilgjengelighet for programvare- og fastvare-oppdateringer og reservedeler.
– De nye tilføyelsene til Økodesign-direktivet er veldig viktige, og det er enormt positivt at vi nå får regler som gjør det enklere å reparere bestemte typer elektronikkprodukter. Så sent som i november var det tvil og usikkerhet om hvorvidt de nye kravene til enklere reparasjon overhodet kom med, sier seniorrådgiver Lone Mikkelsen i den danske miljøorganisasjonen Det Økologiske Råd.
Dette har vært et klassisk sverdslag mellom forbrukerorganisasjoner på den ene siden – for eksempel den europeiske reparasjons- og skaperbevegelsen, som ønsker seg bedre muligheter for å reparere elektronikk – og elektronikkbransjen på den andre siden.
For mens mange elektronikkprodusenter har gjort det vanskeligere å reparere produktene, har stadig flere forbrukere tatt opp kampen, blant annet i skaperbevegelsen og med reparasjonskafeer rundt om i Europa, der frivillige står klare til å reparere ødelagte kaffemaskiner og brødristere.
– Vi ser at det dukker opp stadig flere reparasjonskafeer rundt om i Danmark, og det er stadig større interesse for de etablerte kafeene hvor frivillige står klare til å fikse og reparere elektronikkprodukter. På en vanlig lørdag kan en reparasjonskafe ofte klare å redde 40–50 produkter, sier Lone Mikkelsen.
Ifølge foreningen Repair Cafe Danmark er det for tiden 14 repair-kafeer i Danmark, og det er minst fire nye kafeer på gang. Kafeene samles som regel en eller flere ganger i måneden, vanligvis i helger eller om kvelden. Her kan folk komme inn med ødelagte produkter og få gratis hjelp til å reparere kaffemaskinen eller brødristeren.
Frivillige reparasjonskafeer ikke tilgodesett
Selv om flere reservedeler og flere manualer umiddelbart vil passe som hånd i hanske for reparasjonskafeene, inneholder de nye EU-reglene flere hindre som kan gjøre det vanskelig for reparasjonskafeene å få glede av de nye reglene.
For det første gjelder de nye reglene bare for store elektronikkprodukter som vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, kjøleskap og frysere. Alt dette er produkter som det er vanskelig, om ikke umulig, ganske enkelt å ta med seg under armen og ned til en reparasjonskafe.
Samtidig er kravet om å stille dokumentasjon og manualer til reparasjon i noen tilfeller forbeholdt profesjonelle, og noen reservedeler kan ikke selges til private.
– Mange reservedeler blir bare tilgjengelige for profesjonelle, og ikke for amatører. Det er ergerlig hvis man er teknisk flink, og så blir avskåret fra å kjøpe reservedeler eller få adgang til en reparasjonshåndbok. Det er også uklart hva som vil kreves for at man skal regnes som profesjonell, sier Lone Mikkelsen.
For eksempel er det lagt opp til at reparasjonsinformasjon om kjøleskap, skjermer og oppvaskmaskiner kun skal være tilgjengelige for profesjonelle, mens alle får adgang til informasjon om lyskilder.
Men at håndbøkene bare er tilgjengelige for profesjonelle, er noe som raskt kan omgås. I dag finnes det for eksempel prosjekter som iFixit, som er et online-bibliotek for håndbøker og veiledninger til hvordan man reparerer produkter.
Her kan man godt se for seg at de profesjonelle manualene raskt blir gjort tilgjengelige for amatører.
Det er heller ikke alle reservedeler som produsentene blir forpliktet til å stille til rådighet. Ifølge kilder blir det bare profesjonelle som har krav på å få kjøpe termostater og temperatursensorer til kjøleskap eller motorer til oppvaskmaskiner.
– Vi så gjerne at alle typer elektronikk ble omfattet av direktivet, og at alle - også private - fikk adgang til reservedeler og manualer. Men det vi nettopp har sett, er et viktig og godt første skritt, sier Lone Mikkelsen.
De endelige kravene til elektronikkprodusentene er ennå ikke kjent, men de forventes å bli offentliggjort i løpet av februar.
I et komiténotat til det danske Folketingets Europautvalg kan man lese at reglene forventes implementert våren 2021, og når alle tilføyelsene er satt i funksjon, forventer det danske Energi-, Forsynings- og Klimaministeriet at de nye reglene vil koste statskassen 300–400 millioner kroner, fordi statskassen får inn mindre i avgifter.
I fremtiden er det planer om å utvide med lignende regler for eksterne strømforsyninger, transformatorer, visse typer elektriske motorer og større kjøleskap til profesjonelle aktører.
- Smarthusguide: Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere (TU Ekstra)
Ny kunnskap utvikler nye produkter
Formålet med de nye tilføyelsene er å skape bedre rammer for reparasjon, levetidsforlengelse og gjenbruk av for eksempel vaskemaskiner, kjøleskap og fjernsyn.
Men på Roskilde Universitet (RUC) kan de nye reglene også brukes til å utvikle og skape helt ny teknologi. Dette hevder blant annet Nikolaj Møbius, som jobber på FabLab RUC, et prototypverksted på Roskilde Universitet, hvor studenter og vanlige innbyggere kan gå inn fra gata og eksperimentere med blant annet elektronikk.
Her håper de at de nye EU-reglene kan brukes til å generere ny kunnskap.
– I dag kjøper man seg som forbruker oftest inn i et økosystem hvor du i stadig høyere grad kjøper tilgang til en tjeneste og ikke et fysisk produkt. For eksempel når du kjøper en ny mobiltelefon. Vi jobber med å befri forbrukerne, og gi dem tilbake eierskapet over teknologien. De nye tilleggene til Ecodesign-direktivet låter nesten som enhver hardware-hackers drøm. I skaper-bevegelsen tar vi kasserte elektronikkprodukter og gjenbruker komponenter – både for å lære hvordan utstyret virker, og for å kunne gjenbruke elektronikken i nye produkter. Mer dokumentasjon og bedre muligheter for å ta produktene fra hverandre, er superbra for oss, sier Nikolaj Møbius, som er såkalt Technology Guru hos Fablab RUC.
Han forteller at det spesielt er muligheten til å få flere håndbøker og mer omfattende tekniske spesifikasjoner som vil utgjøre en forskjell for skaper-bevegelsen.
– Lavpraktisk vil det være fantastisk å få færre sveisinger og liminger, og flere skrubare deler. Men det mest avgjørende er nok at vi nå vi kan få bedre dokumentasjon. Tidligere var det festet en brun konvolutt bak på radioen med et diagram, slik at man visste hvordan og hvilke komponenter som skulle byttes ut. I dag er mange produkter veldig proprietære og lukkede, blant annet fordi mye av funksjonaliteten ligger i programvaren og ikke maskinvaren. Det vil være til stor hjelp hvis vi kan få mer kunnskap og dokumentasjon på den fronten, sier Nikolaj Møbius.
Han opplever faktisk at mange av FabLab RUCs brukere ikke er så interesserte i reparasjoner, men i stedet vil bygge nytt fra bunnen av.
– Utviklingen er enorm. I dag vil mange av brukerne våre ikke bare lappe og reparere på eksisterende produkter, men selv skape noe nytt. Da 3D-skriveren kom, handlet det om å kunne skrive ut reservedeler til eksisterende produkter, mens det i dag mer handler om å skape produkter fra bunnen av med 3D-utskrift. Men for å kunne skape nytt, er det viktig å vite hvordan eksisterende teknologi virker, og hvordan man kan reparere den, forteller Nikolaj Møbius.
FabLab RUC har fem ansatte og en masse utstyr i lokalene på universitetet ved Trekroner Forskerpark i Roskilde. I tillegg til prototypverkstedet på Roskilde Universitet, finnes det noen tilsvarende «fablabs» og «makerspaces» rundt om i Danmark.
– Vi har bygget hjemmelagde industriroboter, og skriver programvarebiblioteker slik at man kan kommunisere over teleslyngenes magnetfelter. Og vi har også fått en biofablab hvor vi jobber med bioteknologi, sier Nikolaj Møbius.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
Innføres i Norge i 2020
(Av: Ellen Viseth, tu.no)
Forslagene til de reviderte forordningene er nå under behandling i de relevante EU-komiteene. Ifølge NVE kan man forvente at de trer i kraft i EU innen høsten.
Etter dette skal forordningene behandles i EØS-komiteen, og eventuelt gjennomføres i norsk rett.
«Det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta før de eventuelt er gjennomført i norske forskrifter, men mest sannsynlig i 2020, kanskje på tampen av 2019. Dette avhenger av EØS-komiteens behandling», skriver seniorrådgiver i NVE, Kirsti Hind Fagerlund til Teknisk Ukeblad.
- Vil ha tiltak mot mikroplast: Norge ber EU vurdere krav til plastfilter i vaskemaskiner
