MOT STRØMMEN: Små jenter som leker med datautstyr eller teknologileker er ingen selvfølge. Mor holder igjen, dermed stiller de bak guttene allerede fra skolestart. (Illustrasjonsfoto) (Bilde: Jannicke Nilsen)

Mødre holder døtrene unna teknologi

  • Karriere

For mye av debatten om jenter og realfag dreier seg om forhold i skolen. Det er for sent.

BRANNFAKKEL: Janne Aas-Jakobsen kaster en brannfakkel inn i kjønnsrolledebatten og spør om mødrene bidrar til den lave realfaginteressen hos jenter.
For mye av debatten om jenter og realfag dreier seg om forhold i skolen. Det er for sent. BRANNFAKKEL: Janne Aas-Jakobsen kaster en brannfakkel inn i kjønnsrolledebatten og spør om mødrene bidrar til den lave realfaginteressen hos jenter. Joachim Seehusen

Jentenes interesse blir holdt tilbake og de stiller mindre teknologimodne til skolestart. Det tror Janne Aas-Jakobsen. Hun er sivilingeniør og opptatt av kvinner og teknologi.

Hun har selv tre døtre og har lagt merke til at jenter gis tilgang til teknologileker senere enn guttene.





Nektes ofte dataspill

– Jeg har observert at mange mødre er tilbakeholdne med å la døtrene bruke dataspill, mens guttene får lov. Det heter seg at pc-spill ikke er bra, at jentene skal være aktive, ute i skog og mark og lese bøker. Mine døtre har dataspill og når venninnene kommer på besøk ber de om å få spille. De forteller at hjemme har de ikke spill, men min opplevelse er at alle jevnaldrende guttene har. Det andre forholdet er at utvalget av teknologileker tilpasset jenter er tynt, sier Aas-Jakobsen.

– Jeg er langt på vei enig. Jeg tror at jenter, med god hjelp av mødrene, blir oppfordret til å vente seg jenteting, prinsesseklær og slike ting, sier Marianne Løken.

Hun er samfunnsforsker og holder nå på med en doktorgrad om jenter og realfag.





MØDRE MOT REALFAG: - Ja, jeg tror mange mødre bidrar til å opprettholde forskjellene, sier kjønnsforsker Marianne Løken om at så få kvinner velger realfaglig utdanning.
MØDRE MOT REALFAG: - Ja, jeg tror mange mødre bidrar til å opprettholde forskjellene, sier kjønnsforsker Marianne Løken om at så få kvinner velger realfaglig utdanning. Joachim Seehusen

Tøysegreier

Morten Boye, markedssjef i Top Toy, er ikke enig. I Norge var omsetningen over 630 millioner kroner i 2010.

– Dette er noe vi ikke har tenkt veldig mye over, men for de minste har vi en del mekaniske dyr med sensorer som er veldig populære hos jentene. For de større finnes det mange spill tilpasset jenter til blant annet Nintendo. Jeg vil si utvalget er omtrent like stort for jenter, sier Boye.

Rosa

Andrea Liebe West leder publikumsavdelingen ved Teknisk Museum i Oslo. De har egen leketøysbutikk. Hun erklærer seg enig med Boye i at utvalget er nokså likt.

– Men hva som finnes i butikkene er noe helt annet. Vi følger jo litt med, og det er store kjønnsforskjeller. De fleste forretningene har jenteavdelinger og gutteavdelinger og i de rosa avdelingene er innholdet av tøysegreier ofte stort, sier Liebe West.

Les også: Gutter sliter mest med matte

Flere kvinner i teknologifagene

Realfagsjentene slo gutta

Fedre og gutter foran

– Jeg ser at de jentene som har valgt en realfagutdanning med lav jenteandel, viser til far som forbilde, selv der mødrene har høyere realfagsutdanning, sier Løken.

– Jeg mener at mødrene bidrar til å forsterke forskjellene ved å tillate mobiltelefoner, interaktive sosiale spill og andre teknologiske dingser mye senere enn de og fedrene tilbyr teknologileker til guttene, sier Aas-Jakobsen.

Andrea Liebe West har observert noe av det samme.

– Jeg er mor selv, og jeg ser jo hvordan man velger for barna.





DEN SOM LETER FINNER: På Teknisk Museum er det en leketøysforretning som har spesialisert seg på teknologiinnhold. Her har daglig leder Andrea Liebe West funnet to nye kjemisett tilpasset jenter: Parfymesett og Spa science.
DEN SOM LETER FINNER: På Teknisk Museum er det en leketøysforretning som har spesialisert seg på teknologiinnhold. Her har daglig leder Andrea Liebe West funnet to nye kjemisett tilpasset jenter: Parfymesett og Spa science. Joachim Seehusen

Politisk korrekt

– Jeg opplever at det er politisk korrekt å vente så lenge som mulig å gi jentene sine mobiltelefon, interaktive spill osv. Hvis vi var litt mer opptatt av å lære jentene å bruke slik teknologi riktig og mindre opptatt av hvor farlig det er for dem, tror jeg vi kunne skape en endring.

Aas-Jakobsen etterlyser også teknologileker som er tilpasset jenter. Boye ser forskjeller i måten gutter og jenter bruker leker på.

– Jentene bruker leketøyet på en annen måte, de er mer interessert i interaktive funksjoner mens guttene er mest interessert i action. Når vi snakker med mødrene, får vi inntrykk av at jentene er mer aktive enn guttene på nettet og at de starter tidligere. Jentene forlater de tradisjonelle leketøyene tidligere enn guttene og bruker nettet og mobiltelefoner mer aktivt, sier Morten Boye.





Begrenser valg

Også Marianne Løken bekrefter at det er sterk kjønnsdeling i butikkene, med rosa og blå avdelinger.

– Den kjønnsdelingen vi ser i butikkene er med å begrense jentenes valg samtidig som den er med å bygge opp under forestillingen om forskjeller. Jeg tror Janne Aas-Jakobsen har et godt poeng. Hvis den utviklingen vi ser nå får fortsette, er det mulig jentene kan komme til å stille med et handikap når de starter på skolen hvis de er holdt unna for eksempel dataspill.

– Vi ser blant annet på skolen at når de får anledning til å bruke dataspill så er guttene aktive mens jentene må nøye seg med å se på, sier Aas-Jakobsen.

– Det er en veldig interessant hypotese at mødre bidrar til kjønnsforskjeller. Det er kanskje en myte at jenter ikke er interessert i å utvikle dataspill. En amerikansk studie, publisert i Computers and Education, viser at de er interesserte hvis de slipper til, avslutter Løken.

Les også: Jenter vil endre bransjen

Krig og fred og miljø og sånn

Kvinnene overtar ved Cern