John Willard Milnor (80) fikk Abelprisen 2011 for banebrytende oppdagelser innenfor geometri, algebra og topologi i Gamle Logen tirsdag. (Bilde: Scanpix)

Milnor fikk Abelprisen

Det var kong Harald som delte ut prisen på 6 millioner kroner til den amerikanske matematikeren. 80-åringen får prisen for banebrytende oppdagelser innenfor geometri, algebra og topologi – populært kalt gummistrikkgeometri.

Mens geometrien handler om stive flater, linjer og vinkler, så omhandler topologien hvordan vi kan behandle fleksible flater. Avstander, størrelser og vinkler er uvesentlige. Derfor er en trekant og firkant topologisk like.

Møter dronningen i Bergen

Torsdag reiser Milnor til Bergen, der han skal møte dronning Sonja. Også rektor Sigmund Grønmo og professor Hans Munthe-Kaas fra Universitet i Bergen skal være med å feire prisvinneren med Abelfest på Festplassen.

Rundt 750 skolebarn deltar i aktiviteter med matematisk innhold, og senere på dagen skal Milnor holde foredraget «Spheres». I foredraget vil Milnor ta utgangspunkt i det mest berømte arbeidet sitt, hvor han ville beskrive hva vi mener når vi beskriver overflaten på en kule som «glatt».

Kan påvise brystkreft

Topologien og Milnors arbeid på feltet har fått stor betydning i den matematiske verdenen. Forskere håper blant annet å kunne bruke typologi til å påvise brystkreft på et tidligere stadium, ifølge en artikkel i forskning.no fra april 2010. Matematikken kan brukes til en abstrakt sammenligning av kreftceller og normalt vev. Topologi brukes også innen design, animasjon og 3D.

Et av de meste brukte eksemplene fra den topologiske verden er en smultring og en kaffekopp med hank. For en topolog er det ingen forskjell mellom de to, fordi begge bare har ett gjennomgående hull. Det er mulig å kna dem til å bli identiske.

– Fremragende forskning

Abelkomiteen peker i sin begrunnelse på at Milnor har satt dype spor i moderne matematikk. En rekke begreper, resultater og formler og formodninger har fått sitt navn etter ham.

– Milnors arbeid er i sin helhet preget av fremragende forskning: dyp innsikt, levende fantasi, overraskelseselementer og enestående kvalitet, uttalte Abelkomitéen under kunngjøringen 23. mars i år.

John Milnors forskning har i stor grad formet det matematiske landskapet i andre del av 1900-tallet, mener komiteen.

– Milnors måte å arbeide på er unik. Når han har motbevist en formodning, har han samtidig åpnet for en hel verden av andre muligheter, sa professor Ragni Piene fra Universitetet i Oslo til NTB.