IKKE SLUTT: Etter den nye IMO-konvensjonen skal miljøfarlige stoffer kartlegges og følges gjennom hele skipets livsløp, men manuell opphugging i strandkanten tillates fortsatt. (Bilde: Greenpeace)
IKKE SLUTT: Etter den nye IMO-konvensjonen skal miljøfarlige stoffer kartlegges og følges gjennom hele skipets livsløp, men manuell opphugging i strandkanten tillates fortsatt. (Bilde: Greenpeace)
IKKE SLUTT: Etter den nye IMO-konvensjonen skal miljøfarlige stoffer kartlegges og følges gjennom hele skipets livsløp, men manuell opphugging i strandkanten tillates fortsatt. (Bilde: Greenpeace)
IKKE SLUTT: Etter den nye IMO-konvensjonen skal miljøfarlige stoffer kartlegges og følges gjennom hele skipets livsløp, men manuell opphugging i strandkanten tillates fortsatt. (Bilde: Greenpeace)
DELT: - Det er viktig å få skipsopphugging anerkjent som et problem, men det blir farlig dersom anerkjennelsen tolkes som at problemet er løst. Det er det ikke, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. (Bilde: Mona Strande)

Miljølov forbyr ikke miljøsynd

FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, har fastsatt en ny konvensjon for opphugging av skip som stiller krav til miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø.

Krav til innholdsliste

Blant de mange bestemmelsene i konvensjonen, er blant annet krav om at det skal følge en fullstendig innholdsliste over miljøfarlige stoffer med alle skip. Opphuggingsstedene må være autorisert til å kunne hugge opp skipet på en miljøforsvarlig måte, og skal kunne håndtere alle stoffer som skipet inneholder. Det stilles også krav til at arbeidstakere må ha opplæring og beskyttelsesutstyr.

Næringsminister Sylvia Brustad og miljøminister Erik Solheim mener konvensjonen er et gjennombrudd for å hindre de store miljøproblemene ved skipsopphugging. De omtaler konvensjonen som den beste løsningen for et effektivt internasjonalt regelverk, og sier den vil sette en helt ny standard for industrien. IMOs generalsekretær Efthimios E. Mitropoulos litt mer forsiktig:

- Etter omstendighetene fikk vi et godt resultat. Konvensjonen muliggjør fremtidige forbedringer, og gir oss en plattform for bedre regulering av virksomheten, sier han.

- Norge kan mene hva de vil

Greenpeace-leder Truls Gulowsen er ikke særlig begeistret for den nye IMO-konvensjonen.

- De tillater fortsatt beaching, noe som er fullstendig uakseptabelt. At de ikke forbyr det eliminerer alle andre ord og løfter i konvensjonen, sier Gulowsen. Beaching, som er den omdiskuterte praksisen hvor opphugging av skip foregår på åpne strender med minimale sikkerhetsrutiner og mangelfullt utstyr, utføres i stor skala i viktige opphuggingsland som Bangladesh og India.

Konrad Pütz i Bellona forstår at generalsekretæren ikke tør å være like bastant som Brustad og Solheim. Han sier mangelen på et beachingforbud i seg selv er alvorlig, siden beaching uansett er en uforsvarlig måte å drive skipsopphugging på. Men det er ikke det eneste Bellona reagerer på:

- IMO-konvensjonen tar ikke stilling til forbudet mot eksport av farlig avfall til fattige land, dermed undergraver den eksisterende lovverk. I tillegg stilles det ikke krav til tredjepartskontroll av opphuggingsstedene, noe som gjør at huggestaten og flaggstaten i stor grad kan tolke regelverket etter eget ønske. Norge kan mene hva de vil, men blir ingen part i det, sier Pütz.

Vil følge konvensjonen

Rederiforbundets direktør for miljø og innovasjon, Hanna Lee Behrens, sier de har anbefalt deres medlemmer å følge konvensjonen selv om den ennå ikke har trådt i kraft. Hun forstår imidlertid miljøorganisasjonens skepsis.

- Konvensjonen sier jo ikke at beaching er forbudt. Vi fikk ikke inn et forbud blant annet fordi konvensjonen ikke skal pålegge spesifikke løsninger, men sette en standard for hvordan opphuggingen gjennomføres. I tillegg er det det politiske aspektet: Hadde man forbudt beaching, ville aldri konvensjonen blitt godkjent av land som India, Bangladesh og Pakistan. Derfor må vi svelge en kamel eller to og innføre regelverket trinnvis for at vi skal få gjort noe med problemet, sier Behrens.